(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Isabell Herlovsen – Wikipedia Hopp til innhold

Isabell Herlovsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isabell Herlovsen
Født23. juni 1988[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Mönchengladbach
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
FarKai Herlovsen
NasjonalitetNorge
Høyde169 centimeter
PosisjonSpiss
Ungdomsklubb
År
0		 Klubber
Begby		 Kamper (mål)
0 Kolbotn 0
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2004–2009​ Kolbotn 95 (48)
2009–2011​ Lyon 13 (3)
2011–2017​ LSK Kvinner 108 (100)
2017​ Jiangsu Suning
2018–2020​ Vålerenga 19 (6)
2019​ → Kolbotn (lån) 17 (8)
2021​ Fredrikstad 5 (4)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2003–2004 Norge J17 12 (1)
2004–2007 Norge J19 13 (3)
2008 Norge U20 4 (2)
2006 Norge U21 2 (0)
2007 Norge U23 2 (0)
2005–2019 Norge 133 (67)
Isabell Herlovsen på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 5. april 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 5. april 2022.

Isabell Lehn Herlovsen (født 1988) er en norsk tidligere fotballspiller som har over hundre landskamper, og med 67 landslagsmål den spilleren som har scoret flest mål for det norske landslaget.

Klubbkarriere

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Herlovsen er datter av den tidligere landslagsspilleren og Tysklands-proffen Kai Erik Herlovsen. Hun ble født i daværende Vest-Tyskland, der faren spilte for Borussia Mönchengladbach. Familien flyttet etter hvert tilbake til Norge og Begby i Fredrikstad. Isabell spilte i oppveksten fotball i Begby Idrettslag.[2] Hun var også en lovende golfspiller i tenårene, men valgte på et tidspunkt å prioritere fotballen.[3]

Kolbotn

[rediger | rediger kilde]

Herlovsen ble tatt inn på juniorlaget til Kolbotn som 13-åring, og som 15-åring debuterte hun for Kolbotns A-lag i Toppserien i 2004. I løpet av sin tid i klubben ble hun seriemester i 2005 og 2006, og cupmester i 2007. Som 17-åring var hun i 2005 sterkt ønsket av Arsenal og var på et treningsopphold hos den engelske klubben,[4] men valgte å takke nei.[5]

Lyon

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2009 ble det kjent at Herlovsen og Christine Colombo Nilsen ble hentet fra Kolbotn til den franske toppklubben Olympique lyonnais (Lyon).[6] 21 år gamle Herlovsen hadde også tilbud fra blant annet tyske Wolfsburg men valgte til slutt Lyon.[7] I 2010 spilte hun Champions League-finale mot Turbine Potsdam, Herlovsen bommet på straffespark i straffesparkkonkurransen og Lyon tapte finalen.[8] Hun ble i klubben i nærmere to sesonger, men fikk lite spilletid.

LSK Kvinner

[rediger | rediger kilde]

I februar 2011 vendte hun tilbake til Norge og signerte for LSK Kvinner.[9] Hun var de neste sesongene med på klubbens storhetstid, og var med på å ta fire seriemesterskap og tre cupmesterskap. Hun ble toppscorer i Toppserien i både 2012, 2015 og 2016. I løpet av seks sesonger i klubben spilte hun 108 seriekamper og scoret 100 seriemål.[10]

Jiangsu Suning

[rediger | rediger kilde]

Hun ble i februar 2017 solgt til kinesiske Jiangsu Suning og ble med det den dyreste norske kvinnelige fotballspilleren gjennom tidene.[11] Hun ble cupmester i Kina med Jiangsu, og matchvinner i straffesparkkonkurransen.[12]

Vålerenga og tilbake til Kolbotn

[rediger | rediger kilde]

Før 2018-sesongen signerte hun en treårsavtale med Vålerenga.[13] I sin første sesongspilte hun 19 seriekamper og scoret seks seriemål. Etterhvert oppsto det samarbeidsproblemer med Vålerenga-trener Monica Knudsen, Herlovsen ønsket seg bort fra klubben, og vurderte å legge opp.[14] I januar 2019 ble konflikten løst med at hun ble lånt ut til Kolbotn ut sesongen.[15]

I januar 2020 var hun tilbake i Vålerenga og alle parter hadde lagt konflikten bak seg.[16] Men i september kom nyheten om at Herlovsen valgte å legge opp som fotballspiller på toppnivå grunnet manglende motivasjon.[17]

Fredrikstad

[rediger | rediger kilde]

I september 2021 kom nyheten om at Herlovsen gjorde comeback på fotballbanen for Fredrikstad i 3. divisjon.[18] Der avsluttet hun karrieren med å rykke opp til 2. divisjon med FFK.[19]

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]

Isabell Herlovsen debuterte for det norske A-landslaget allerede som 16-åring i 2005, og ble den yngste spilleren i et fotball-EM (16 år og 348 dager), og yngste målscorer (16 år og 351 dager).[20] Hun var med å spille Norge til finalen i EM i 2005.

I februar 2017 varslet Herlovsen at hun tok en pause fra landslaget da hun gikk til kinesisk fotball.[21] I oktober samme år var hun tilbake.[22]

Den 8. oktober 2019 ble hun historisk som den mestscorende på det norske landslaget gjennom tidene, da hun scoret sitt 67. landslagsmål i sin 133. landskamp. Hun sto for tre av målene i Norges 13–0-seier over Færøyene, og slo dermed Marianne Pettersens 16 år gamle rekord på 66 landslagsmål.[23]

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Med Kolbotn

Med Lyon

  • Division 1 Féminine: 2009/10

Med LSK Kvinner

Med Jiangsu Suning

  • Kinesisk FA-Cup: 2017

Med Norge

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 2580, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Vet ikke hvem Isabell er, men hun er sikkert god». www.f-b.no (på norsk). 12. juni 2015. Besøkt 28. august 2017. 
  3. ^ Reidar Engesbakk, Isabells sommerjobb Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine.' hos blikk.no den 29. juni 2011
  4. ^ «Arsenal frister Isabell Herlovsen». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  5. ^ NRK. «Norsk spiller vraket Arsenal». NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  6. ^ Stenseth, Knut (30. oktober 2009). «Farvel Kolbotn, på plass i Lyon i dag». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  7. ^ Stenseth, Knut (30. oktober 2009). «Farvel Kolbotn, på plass i Lyon i dag». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  8. ^ «Herlovsen gråt etter skjebnemissen». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  9. ^ AS, TV 2 (3. februar 2011). «Herlovsen klar for LSK Kvinner». TV 2 (på norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  10. ^ Fotballforbund, Norges. «Isabell Lehn Herlovsen - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  11. ^ «Herlovsen klar for Kina: Setter overgangsrekord». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  12. ^ «Herlovsen ble cupmester i Kina». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  13. ^ Tahir, Ali Iqbal (8. desember 2017). «Vålerenga forsterker – Herlovsen klar». NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  14. ^ «Herlovsen i fastlåst konflikt med Vålerenga – truer med å legge opp». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  15. ^ I, NTB (19. januar 2019). «Konflikten er løst: Avviser påstander om press». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  16. ^ «Isabell Herlovsen tilbake til Vålerenga: – Tiden leger alle sår». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  17. ^ «Isabell Herlovsen legger opp: – Skulle ønske jeg hadde mer motivasjon». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  18. ^ Henriksen, Vidar (29. september 2021). «(+) Isabell (33) la opp i fjor – nå skal hun hjelpe FFK til opprykk». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  19. ^ Pedersen, Erik (14. november 2021). «(+) FFK rykket opp: – Utrolig gøy å være med på dette». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 25. mai 2022. 
  20. ^ Se Herlovsens technodans i Aftenposten den 21. mai 2007.
  21. ^ Bryne, Lars (9. februar 2017). «Herlovsen solgt til kinesisk fotball - tar pause fra landslaget». NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  22. ^ «Herlovsen tilbake på landslaget». dagbladet.no (på norsk). 2. oktober 2017. Besøkt 5. april 2022. 
  23. ^ https://www.nrk.no/sport/her-blir-isabell-herlovsen-historisk---satte-scoringsrekord-i-ellevill-seier-1.14734684

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Isabell_Herlovsen&oldid=24427294»