Jaan Manitski
| Jaan Manitski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mars 1942 (82 år)Viinistu | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Handelshøyskolen ved Göteborgs universitet | ||
| Nasjonalitet | Estland Sverige Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | 4. klasse av Den hvite stjernes orden (2005) | ||
| Estlands utenriksminister | |||
| 6. april 1992–21. oktober 1992 | |||
| Regjering | Vähi I | ||
| Forgjenger | Lennart Meri | ||
| Etterfølger | Trivimi Velliste | ||
Jaan Manitski (1942–) er en estisk finansmann, kunstmesén og statstjenestemann. Han ledet privatiseringen av statseiendom i det uavhengige Estland etter oppløsningen av Sovjetunionen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i fiskerlandsbyen Viinistu nord i Estland, men familien flyktet fra sovjetisk okkupasjon mens han ennå var spedbarn. Han vokste opp i Borås i Sverige.[1][2]
Jaan Manitski gikk gymnaset i Borås og så handelshøyskolen ved Göteborgs universitet.[1] Han arbeidet for IBM og Swedbank i Stockholm før han etablerte sine egne finansforetak.[3][4] Han tjente en formue som finansmann og som forretningsmanager for popmusikkgruppen ABBA.[4][5]
Jaan Manitski ble blant de eskilestlenderne som «reformkommunisten» Indrek Toome og etterfølgende nasjonale regjeringer benyttet som økonomiske rådgivere under løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen.[3][6] I 1990 var han blant eksilestlenderne som ble valgt inn i Den estiske kongressen, som utfordret legitimiteten til de sovjetiske statsorganene. Fra april til oktober 1992 var Manitski utenriksminister i Tiit Vähis overgangsregjering. Manitski stod, som Lennart Meri før ham og Trivimi Velliste etter ham, for en tydelig vestligorientering.[7][8]
Overgangsregjeringen ble avløst av Mart Laars regjering, der Manitski fortsatte å øve stor innflytelse på de økonomiske reformene i landet. Fra 1993 til 1995 var han den første direktøren for statens privatiseringsbyrå.[3][5][9][10]
Jaan Manitski gikk deretter tilbake til næringslivet. I 2006 stilte han som partiløs presidentkandidat, men ble ikke valgt.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Arbetet (på svensk). Malmö: 8. 26. mars 1992.
- ^ Göteborgsposten (på svensk). Göteborg: 6. 6. mai 1992.
- ^ a b c Jõeste, Marje (red.) (1993). Estonia, a Reference Book, 1993 (på engelsk). Oversatt av Tiia Raudma og Margareta de Villacis. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 144. ISBN 5-89900-027-9.
- ^ a b Rebas, Hain (2014). «Republic of Estonia on the Road Back to the West… Background and Reality of the Israeli Arms Deal, 1992/1993». Eesti Sõjaajaloo Aastaraamat [Estisk årbok for militærhistorie] (på engelsk). 4 (1): 245. ISSN 2228-0669. «[…] Manitski […] had amassed a great fortune with international transactions for himself – and for the Swedish pop band ABBA.»
- ^ a b «Eastern Europe's homecomers: Back to help». The Economist (på engelsk): 41–42. 21. august 1993. «So Estonia's privatisation agency is run by a man who made his fortune managing the pop group ABBA, Jaan Manitski, an Estonian-Swede.»
- ^ Stöcker, Lars Fredrik (2019). «In the Spirit of Perestroika? Swedish Involvement in the Soviet Baltic Economies, 1988–1991». Zeitschrift für Ostmitteleuropa-Forschung (på engelsk). 68 (4): 588. doi:10.25627/201968410689. «[…] a group of Swedish business and banking ex-perts of Estonian origin who regularly lectured at EMI and Mainor in Tallinn. In late 1989, they were invited to form an unofficial advisory board to the pro-reform government of Indrek Toome.»
- ^ Smith, David J. (2001). Estonia: Independence and European Integration (på engelsk). London og New York: Routledge. s. 160. ISBN 978-0-415-26728-1. «The subsequent appointment of Estonian-Swedish emigre Jaan Manitski as caretaker foreign minister was nevertheless portrayed as a defeat for the communists and a victory for the advocates of a westward-leaning foreign policy.»
- ^ Park, Andrus (1995). «Russia and Estonian Security Dilemmas». Europe-Asia Studies (på engelsk). 47 (1): 33. doi:10.1080/09668139508412243. «The Estonian government was also criticised for reducing its activities in the former Soviet bloc too far. […] the foreign ministers of the independence period, Lennart Meri, Jaan Manitski and Trivimi Velliste, were accused by critics of 'spending too much time in the West, and ignoring visits to Moscow'.»
- ^ Johansson, Karl Magnus (2014). «The Emergence of Conservative Parties in the Baltic States: New Parties, Party Entrepreneurs and Transnational Influence». I Aylott, Nicholas. Models of Democracy in Nordic and Baltic Europe: Political Institutions and Discourse (på engelsk). London og New York: Routledge. s. 95. ISBN 978-1-138-70753-5. «Laar also referred to Jaan Manitski as a person who helped ‘to work out economic policy and to support with ideas’.»
- ^ Arias-King, Fredo (2003). «The Centrality of Elites». Demokratizatsiya: The Journal of Post-Soviet Democratization (på engelsk). 11 (1): 156. ISSN 1074-6846. «Estonia's fair and efficient privatization, hailed by the World Bank and others as the best in the region, was the work of Jaan Manitski […]»
- ^ Pettai, Vello (2007). «Estonia». European Journal of Political Research Political Data Yearbook (på engelsk). 46 (7–8): 943–948. doi:10.1111/j.1475-6765.2007.00766.x.