Kaperbåt
Kaperbåt betegner en privat, væpnet båt i pirattrafikk med sin regjerings godkjennelse. Kaperfarten startet på 1600-tallet.[1] En kaper (betegner både båten og kapteinen ombord) fikk utstedt kaperbrev som legitimerte virksomheten og gav dem som drev den en viss rettslig beskyttelse da de unngikk å bli straffet som sjørøvere dersom de ble tatt til fange av fienden.Olafsen, T.K. (1963). utdrag av de dokumenter, som Marinemuseet har fra tiden omkring 1814. <Horten>: tiden. s. 29.
Kapertrafikk pågikk i krigstid og var en del av sjøkrigen. Virksomheten gikk ut på å ta kontroll over fiendens handelsskip og føre dem og deres last til egen havn som prise.
Kaperbåtene var av høyst varierende størrelse, fra 2 ½ til 50 lester. Bestykningen kunne variere fra en til ti kanoner.
I Norge spilte kapertrafikken en stor rolle under krigen mot England fra 1807 til 1814, spesielt på Sørlandskysten. Ca 70 kaperbåter ble utrustet i Kristiansand. 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i krigsårene, 300 av dem ble ført til Kristiansand. 14 skip ble rustet i Trondheim. En kjent norsk kaperkaptein var Paul Andreas Kaald.[2]
Kaperbrev ble forbudt ifølge Pariskonvensjonen av 1856.[3]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Tønnessen, Joh. N. (Johan Nicolay) (1955). Kaperfart og skipsfart. Oslo: Cappelen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gary M. Anderson and Adam Gifford, Jr. «PRIVATEERING AND THE PRIVATE PRODUCTION OF NAVAL POWER» (PDF). Besøkt 4. oktober 2024.
- ^ Kaald, Paul. På kapertokt og i prison. Trondheim: Trondhjems sjøfartsmuseum. s. 11.
- ^ Tønnessen, Johan Nicolay (1955). Kaperfart og skipsfart. Cappelen.