Chemnitz
Chemnitz | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||||
Delstat | Sachsen | ||||
Ligger ved | 8 oppføringer
| ||||
Oppkalt etter | Chemnitz | ||||
Postnummer | 09001–09247 | ||||
Retningsnummer | 0371 | ||||
Areal | 220,85 km² | ||||
Befolkning | 243 521 (2014[1]) | ||||
Bef.tetthet | 1 102,65 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 298 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Ordfører | Barbara Ludwig (SPD) | ||||
Chemnitz 50°50′00″N 12°55′00″Ø | |||||
Chemnitz (fra 1953 til 1990 Karl-Marx-Stadt) er en by i den tyske delstaten Sachsen. Den ligger på en vid elveslette nord for foten av Erzgebirge. Med sine knapt 250 000 innbyggere er Chemnitz den tredje største byen i Sachsen – etter Dresden og Leipzig. Chemnitz har status som kretsfri by, og er også administrasjonssentrum i fylket (Regierungsbezirk) Chemnitz.
Byen har fått navn etter elven Chemnitz, som renner gjennom byen. Navnet skriver seg fra det slaviske Kamjenica («steinbekk»), jf. sorbisk kamjeń («stein»).
Byens historie går tilbake til 1143. Under den industrielle revolusjon utvikla Chemnitz seg til en viktig industriby i Tyskland, og i 1880-årene passerte innbyggertallet 100 000. Byen ble på grunn av sin industrielle betydning hardt bombet under andre verdenskrig. Noen eldre bygninger ble gjenoppbygd i DDR-perioden, og etter Tysklands gjenforening har anstrengelsene for å gjenskape noe av det gamle Chemnitz skutt fart. Likevel fremstår Chemnitz i dag som en relativt ny by med lite historisk bebyggelse.
Historie
[rediger | rediger kilde]Byens beliggenhet kan forklares ved nærheten til krysset mellom to gamle handelsveier: den øst-vestgående Frankenstrasse og den nord-sørgående saltveien mellom Halle og Praha. I den til da ubebodde Miriquidi-skogen ble det i 1136 under keiser Lothar III anlagt et benediktinerkloster på dagens Schlossberg. Selve byen ble først grunnlagt under keiser Fredrik Barbarossa i 1165. Etter slaget ved Lucka kom byen fra 1308 under Wettinernes herredømme, mens klosteret forble uavhengig frem til sekulariseringa etter reformasjonen.
Næringslivet i byen fikk et oppsving etter utstedelsen av blekeprivilegiet i 1357. Chemnitz ble snart et sentrum for lerretsveveri og garn- og lerretshandel. Rikdommen som fløt fra lerretsframstillinga gjorde 1400- og 1500-tallet til en glansperiode for arkitektur og kunst. Trettiårskrigen rammet imidlertid Chemnitz hardt, og det tok lang tid før byen igjen kom på fote.
I løpet av 1700- og 1800-tallet utviklet Chemnitz seg til et industrielt sentrum i Sachsen, fremfor alt innenfor tekstilindustri – «Sachsens Manchester». Åpningen av Bernhardsche Spinnerei i 1799 var en tidlig milepæl i så måte. Richard Hartmann grunnla med sin lokomotivfabrikk i 1837 Chemnitz' maskinindustri. En av Hartmanns ingeniører, Louis Schönherr, konstruerte en ny type mekanisk vevstol, og åpnet en vevstolfabrikk. Omkring midten av århundret bygde Joachim Zimmermann opp Tysklands første fabrikk for produksjon av verktøymaskiner. Alt i alt ble Chemnitz i løpet av 1800-tallet et sentrum for industriell innovasjon i Tyskland.
Byen ble også tidlig et sentrum for tysk arbeiderbevegelse, og i 1871 ble Chemnitzer Freie Presse grunnlagt her som en av de første arbeideravisene i Tyskland.
På grunn av byens industrielle betydning ble Chemnitz utsatt for omfattende allierte bombeangrep mot slutten av andre verdenskrig, og mye av den historiske bebyggelsen ble ødelagt. I 1953 lanserte myndighetene i DDR en gjenoppbyggingsplan for byen. Den forordnet en omfattende nyorganisering av de sentrale bydelene, samtidig som noen av de historiske bygningene ble rekonstruert. Samtidig skiftet byen navn til Karl-Marx-Stadt – til tross for at Marx aldri noengang besøkte byen. I 1990 stemte 76 % av innbyggerne i en folkeavstemning for at byen skulle få tilbake sitt gamle navn.
Attraksjoner
[rediger | rediger kilde]Turistattraksjoner er blant annet Kassberg-området med bygninger fra 18. og 19. århundret. Et annet svært kjent landemerke er Karl Marx-monumentet (med det lokale klengenavnet «Nischel»). Dette minnet fra DDR-tiden er laget av Lev Kerbel.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Byen er delt i 39 bydeler. Bydelene Einsiedel, Euba, Grüna, Klaffenbach, Kleinolbersdorf-Altenhain, Mittelbach, Röhrsdorf og Wittgensdorf har status som egne «Ortschaften». Disse har et eget «Ortschaftsrat» med fra 10 til 16 medlemmer.
Bydeler:
Adelsberg (25) | Harthau (45) | Rabenstein (94) |
Altchemnitz (41) | Helbersdorf (61) | Reichenbrand (86) |
Altendorf (92) | Hilbersdorf (15) | Reichenhain (43) |
Bernsdorf (42) | Hutholz (64) | Röhrsdorf (96) |
Borna-Heinersdorf (13) | Kapellenberg (81) | Rottluff (93) |
Ebersdorf (14) | Kappel (82) | Schloßchemnitz (02) |
Einsiedel (46) | Kaßberg (91) | Schönau (83) |
Erfenschlag (44) | Klaffenbach (47) | Siegmar (85) |
Euba (16) | Kleinolbersdorf-Altenhain (26) | Sonnenberg (21) |
Furth (11) | Lutherviertel (22) | Stelzendorf (84) |
Gablenz (24) | Markersdorf (62) | Wittgensdorf (97) |
Glösa-Draisdorf (12) | Mittelbach (87) | Yorckgebiet (23) |
Grüna (95) | Morgenleite (63) | Zentrum (01) |
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Kjøpesenteret av glass
-
Hovedbygningen til det tekniske universitetet
-
Weststraße i bydelen Kaßberg
-
Petrikirken
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Chemnitz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Chemnitz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons