Kinesisk folkereligion

Statue av en Taizu-guddom i et tempel i Maoming i Guangdong.

Kinesisk folkereligion er en svært omfattende ikke-institusjonalisert og uensartet samling av riter og religiøse forestillinger som er blitt utøvet og fortsatt i stor grad utøves i Kina og blant utenlandskinesere. Den har ikke noe egentlig samlet savn på kinesisk og ingen ortodoksi (i betydningen rettesnor for rett lære), og kan variere sterkt fra sted til sted. Den omfatter som regel guddommer, begreper eller etablerte ritualer som har tettere eller løsere tilknytning til buddhisme, konfutsianisme, daoisme og forfedredyrkelse, men også med sterke animistiske og sjamanistiske innslag. Geomanti og fengshui inngår i mye kinesisk folkereligion.

Siden midten av 1800-tallet er kinesisk folkereligion blitt forsøkt bekjempet i en rekke harde kampanjer, blant annet under taipingopprøret og kulturrevolusjonen. Omvendt kom elementer av folkereligionen til uttrykk i forvrengte utgaver av kristne kinesiske sekter og i bokseropprøret.

Noen kinesiske guddommer[rediger | rediger kilde]

Det er mange hundre kinesiske guddommer (lokale guder og gudinner) og gudehelter – historiske eller mytiske skikkelser dyrket som guder. Mange forfedre ble dyrket som forfedreånder, hellige eller guder.

Her er opplistet noen av de guddommer med en mer utbredt kult:

Pangu (盘古), skapergud.
Fuxi (伏ふく羲), også kalt Paoxi, en guddommelig patriark som skal ha lært menneskeheten å skrive, fiske og jakte. Også Cangjie skal ha lært mennesket skrivekunsten.
Nüwa (女おんな娲), en modergudinne.
Shennong (神かみ农), også kalt Yandi (炎ほのお帝みかど), som skal ha lært folket jordbruket.
Huangdi (黃き帝みかど), eller «Den gule keiser», Kinas grunnlegger.
Guan Yu (关羽), med tempelnavnene Guandi og Guan Gong, lojalitetsguddom med skjegg og rødt ansikt.
Baosheng Dadi (保生やすお大帝たいてい), en legegud med bakgrunn i en historisk skikkelse fra Songdynastiet.
Caishen (财神 «rikdomsgud»), ofte fremstilt som en svart tiger.
Shoushen (寿ことぶき神しん), som står for helse og langt liv.
Fushen (福神ふくじん), for lykke og glede.
Lushen (禄ろく神しん), for fremgang i liv og yrke.
De åtte udødelige (八はち仙せん), personer guddommeliggjort og dyrket etter sin død.
Huye (虎とら爺じい), en verneånd.
Jiuhuang Dadi (九きゅう皇すめらぎ大帝たいてい) ni stjerner i stjernebildet Store bjørn.
Mazu (妈祖), guddinne for havet og for sjøfarende.

Qiye (七なな爺じい) og Baye (八はち爺じい), to generaler og bestevenner.
Shangdi (上帝じょうてい) den opprinnelige høyguden.
Cheng Huang (城しろ隍), Byguden.
Tudi Gong (土地とち公こう), en lokalgud som beskytter særlig jord og høyder.
Wenchangdi (文ぶん昌あきら帝みかど), gud for studenter, lærde, og eksamener.
Xi Wangmu (西王母せいおうぼ), «Vestens dronningmor», som kan gjøre folk udødelige. Noen ganger regnes som mor til Jadekeiseren (玉たま帝みかど).
Yuexia Laoren (月下げっか老人ろうじん). som hjelper dem som søker etter ektefelle.
Zaoshen (灶神), kjøkkenguden.
Songzi Niangniang (送おく子こ娘むすめ娘むすめ) eller Zhusheng Niangniang (註生娘むすめ娘むすめ), en fruktbarhetsgudinne.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Adam Yuet Cau: Miraculous Response: Doing Popular Religion in Contemporary China, Stanford University Press, 2006
Adam Yuet Cau (red.): Religion in Contemporary China: Revitalization and Innovation, Routledge, 2011
Cheng Manchao: The Origin of Chinese Deities, Foreign Languages Press, Beijing, 1995. ISBN 7-119-00030-6
Richard Gunde: Culture and Customs of China. Greenwood Press, Westport CT u. a. 2002, ISBN 0-313-30876-4, S. 50ff. (Culture and customs of Asia).
Jordan D. Paper: The Spirits are Drunk: Comparative Approaches to Chinese Religion, Albany, New York : State University of New York Press, 1995. ISBN 0-7914-2315-8

Autoritetsdata