(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Klegger – Wikipedia Hopp til innhold

Klegger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Klegg»)
Klegger
Tabanus bromius (hunn)
Nomenklatur
Tabanidae
Populærnavn
klegg,
blinding
Hører til
fluer,
tovinger,
insekter
Økologi
Antall arter: 3 000 i verden
37 i Norge
Habitat: De voksne er terrestriske, ofte i kulturlandskap med husdyr; de fleste har larver i eller ved vann
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Klegger (Tabanidae) er en familie av middelsstore til meget store fluer som særlig utmerker seg ved at hunnene suger blod.

Utseende

[rediger | rediger kilde]
Antenner
vedfluer (øverst)
storklegg (midten)
blindinger (nederste)

Klegger er middelsstore til meget store fluer, fra 7 til over 25 millimeter lange. Kroppen er kraftig og gjerne noe flattrykt, vanligvis lite hårete. Beina er middels lange og slanke.

Hodet er meget stort, med store fasettøyne, som hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene er ofte mønstret og er fargerike på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) finnes hos underfamilien blindinger (Chrysopsinae), men er sterkt redusert eller mangler helt hos underfamilien Tabaninae. Antennene består av 6 til 10 ledd, der det tredje leddet vanligvis er større enn de andre, de ytterste leddene er små og smale, men fortsatt tydelige. Hos mange arter har det tredje leddet en karakteristisk tann på oversiden. Munndelene er korte og kraftige, med skarpe stikkeredskaper. Palpene er karakteristisk sigdformede.

Vingene er store med mange tydelige årer, ofte mørke eller med mørke flekker eller bånd. Karakteristisk er en markert "V" nær vingespissen.

Bakkroppen er kjegleformet og har ofte karakteristiske mønster av prikker og flekker.

Larvene er mer eller mindre hvitaktige, pølseformede, beinløse uten noen tydelig hodekapsel. De består av 11 segmenter, og segmentgrensene er veldig tydelige. De fleste segmentene har vorteaktige utvokster. Hodeenden er tilspisset og munndelene stikker ut som et par små kroker. De kan strekke seg ut og trekke seg sammen ganske kraftig.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vann. Unntaket er regnkleggene (Haematopota), som kan ha sine larver langt fra vann. Larveutviklingen for de fleste av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatorer (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver.

De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til de fleste andre blodsugende insekter er kleggene gjerne aktive midt på dagen, i solskinn.

Hunnene lever gjerne i 2 til 3 uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster.

Bare hunnene suger blod

[rediger | rediger kilde]
Person med flere bitt av Regnklegg (Haematopota pluvialis)

Hannene er ikke blodsugere, det er bare hunnene som suger blod. Enkelte arter kan være svært plagsomme for mennesker. Hunnene suger blod for å få nok proteiner til å utvikle eggene, men de suger også nektar og andre sukkerholdige væsker.

Hos flere arter kan hunnene legge ett kull egg, uten å suge blod, men de trenger blod for å legge flere kull.

Reaksjoner på kleggbitt

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha skåret seg gjennom huden, sprøyter kleggen spytt inn i såret slik at blodet ikke koagulerer. Den vanlige reaksjonen på kleggbitt er en sviende kløe. De fleste hovner kraftig opp lokalt ved bittstedet. Enkelte arter kan opptre i slike mengder at de ødelegger for turisme og rekreasjon. Allergiske reaksjoner forekommer sjeldent. Under og etter bitt av storklegg, kan blodet piple ut av såret. Dette kan i sin tur trekke til seg ikke-blodsugende fluer. Hos husdyr kan masseangrep av klegg føre til dårligere helse, blodtap og mindre melkeproduksjon. Dette kan i noen grad forebygges med tilgang på leskur eller andre skyggefulle steder.
       Som andre blodsugende insekter kan klegg spre sykdommer som miltbrann og harepest. I Nord-Europa er dette ikke noe stort problem, og i Norge forekommer kleggoverført smitte svært sjelden hos mennesker. Husdyr i flokk, hvor én og samme klegg kan fly mellom vertene og suge blod fra vert etter vert, er mer utsatt.[1]

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Her er et utvalg bilder av noen klegger. Klikk på bildene for å se større utgaver.

  • Blindingen har store mørke parti på vingene og metallskinnende fasettøyer. Dette er en (hunn). (Crysops spp.)
    Blindingen har store mørke parti på vingene og metallskinnende fasettøyer. Dette er en (hunn). (Crysops spp.)
  • Bredmerket blinding Chrysops caecutiens har kraftige kjever. Foto: Magne Flåten
    Bredmerket blinding Chrysops caecutiens har kraftige kjever.
    Foto: Magne Flåten
  • Storklegg med den lett kjennelige lille tannen på antennen. Munndelene er svært kraftige. (Tabanus bromius)
    Storklegg med den lett kjennelige lille tannen på antennen. Munndelene er svært kraftige. (Tabanus bromius)
  • Storkleggene er kraftige fluer. (Tabanus bromius)
    Storkleggene er kraftige fluer. (Tabanus bromius)
  • Regnkleggene har ofte et fint mønsterer (marmorering) på vingene. Dette er den vanlige arten Haematopota pluvialis.
    Regnkleggene har ofte et fint mønsterer (marmorering) på vingene. Dette er den vanlige arten Haematopota pluvialis.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]

Oversikten har med de norske artene. Lokalt brukes ofte andre navn på artene enn de offisielle, og man kan dermed oppleve en viss forvirring omkring hva som forstås med klegg, blinding og andre navn på ulike steder.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/klegg-/

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Chvála, M. og Jezek, J., 1997. Diptera Tabanidae, Horse Flies. I: Nilsson, A.N. (red.): The Aquatic Insects of North Europe 2: 295 309. Apollo Books, Stenstrup.
  • Lyneborg, Leif. 1960. Tovinger 2. Våbenfluer klæger m. fl. Danmarks Fauna nr. 66. G.E.C Gads forlag. København.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klegger&oldid=24545597»