Korint

Korint
Κόρινθος
	Flyfoto over Korint som viser Korintkanalen
Land	Hellas
Periferi	Peloponnes
Prefektur	Korinthia
Tidssone	UTC+02.00
Postnummer	20 131
Retningsnummer	2741
Areal	102,2 km²
Befolkning	36 555 (2001)
Bef.tetthet	357,68 innb./km²
Høyde o.h.	10 meter
Nettside	www.korinthos.gr/
	Posisjonskart Korint Korint (Hellas)
	; Korint; 37°56′19″N 22°55′38″Ø
	Korint på Commons

Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland. Vest for landbroen ligger Korintbukta, i øst ligger Saroniabukta. Korint ligger 78 km sørvest for Athen. Landbroen som i antikken ble passert ved å dra skipene over på sleder, er nå skåret over av en kanal. Byen har 36 000 innbyggere.

Korint er også hovedstaden i prefekturet Korinthia. Byen er (med klokken) omringet av kystlandsbyene Lekaio, Isthmia, Kekries og landsbyene Examilia og det antikke Korint. Geofysisk er byen på samme måte omringet av de trange kystslettene til Voka, Korintbukta, Korintkanalen, Saroniabukta, Oneia-fjellene og den monolittiske høyden Akrokorint hvor den middelalderske akropolisen ble bygd.

Den historiske by ligger noe lenger mot sørøst, på et sted som var bebygd allerede i bronsealderen. Det antas at Korint var en mykensk palassby, likesom Mykene, Tiryns og Pylos. Ifølge gresk mytologi var det Sisyfos som var stamfar til den gamle korintiske kongeslekt.

Historie

Forhistorisk tid

Det var bosetning på stedet allerede i steinalderen (neolittisk tid rundt 6000 f.Kr.). Ifølge tradisjonen ble byen grunnlagt av Korintos, en etterkommer av guden Helios (solen), men andre myter antyder at den ble grunnlagt av gudinnen Efyra, en datter av titanen Okeanos. Derfor ble den antikke byen også kalt Efyra. Der er bevis for at byen ble ødelagt rundt 2000 f.Kr.

Før slutten av den mykenske perioden, forsøkte dorerne å slå seg ned i Korint. Dette slo først feil, men det andre forsøket under lederen Aletes fulgte en annen vei rundt den korintiske bukten fra Antirio.

Oldtidsnavnet for stedet, som Korinthos, synes å komme fra et førgresk «pelasgisk» språk. Andre ord fra samme språk er hyasinthos (planten svibel) og labyrinthos (= labyrint). Det virker sannsynlig at Korint også var stedet for en mykensk palassby i bronsealderen, slik som Mykene, Tiryns eller Pylos. Ifølge myten var Sisyfos grunnlegger av en slekt antikke konger i Korint. Det var også i Korint at Jason, lederen for argonautene, oppgav Medea. Under trojanerkrigen deltok korinterne under lederskapet til Agamemnon.

Arkaisk tid

I løpet av det mørke århundre og inn i arkaisk tid, var Korint et kongedømme. I 747 f.Kr ble kong Telestes regjeringstid avsluttet av den doriske, aristokratiske klanen Bacchidaene som mente de var en avstamming fra den gudommelige helten Herakles.

Bacchidaene gjorde Korint til en forent stat, de gjorde slutt på kongedømmet, og hersket i stedet som en aristokratisk bule. På et årlig basis pekte de ut en prytaneis fra sine egne rekker som fungerte som et overhode i bulen. De valgte også en polemarkos som var overhode i millitæret. Bacchidaene var forøvrig en streng endogamisk gruppe.

Under tyrannene

Korint var på 600-tallet f.Kr. styrt av tyrannene Kypselos (hersket 657-627 f.Kr.) og hans sønn Periander (hersket 627-585 f.Kr.).

Kypselos, som i 658 f.Kr var polemarkos, klarte med hans millitære innflytelse å drive bacchidaene ut av polisen. Folket på denne tiden var misfornøyd med politikerne fordi Korint hadde lagt bak seg en periode med krigføring mot Argos og Kérkyra (dagens Korfu).

På denne tiden sendte byen kolonister for å grunnlegge bosetningene Epidamnos (dagens Durrës i Albania), Siracusa, Ambracia, Kérkyra og Anactorium. Periander grunnla også Apollonia og Pontidaia. Korint var også en av de ni sponsorbyene som grunnla Naukratis i antikkens Egypt. Naukratis ble grunnlagt for å ta seg av den stadig økende handelen mellom den greske verdenen og faraoenes Egypt under styret til farao Psammetikus I av det 26. dynastiet.

Periander var en av de sju vise menn i Hellas. Under hans styre ble de første korintiske mynter preget. Han var den første som forsøkte å skjære gjennom landbroen for å skape en sjøvei mellom Korinbukta og Saroniabukta. Han oppgav forsøket på grunn av de ekstreme tekniske problemene han møtte, men han laget Diolkos (en rampe over land bygget av stein) i stedet. Epoken til kypselidene som endte med Perianders nevø Psammetikos, oppkalt etter den hellenofile egyptiske faraoen Psammetikus I, var gullalderen til byen Korint.

Tempelet til Apollon i Korint, bygget rundt 540 f.Kr.

Klassisk tid

I klassisk tid rivaliserte byen med Athen og Theben i velstand, basert på handelen og trafikken over landbroen. Frem til midten av 500-tallet f.Kr. var Korint en betydelig eksportør av svartfigurkeramikk til byer rundt i den greske verdenen. Athensk pottemakere dominerte senere markedet. Korints store tempel på sin antikke akropolis var dedisert Afrodite. Ifølge de fleste kilder, var der mer enn tusen tempelprostituerte tilknyttet tempelet til Afrodite. Korint var også verten for de isthmiske leker.

I denne epoken utviklet korinterne sin søyleorden, den tredje ordenen av klassisk arkitektur etter de joniske og doriske. Den korintiske søyleordenen var den mest kompliserte av de tre og viste oppsamling av rikdom og luksuirøs livsstil i den antikke bystaten, mens den doriske ordenen samtstemte med den strenge og enkle livsstilen til de eldre dorerne som spartanerne, mens den joniske var en balanse mellom de to etter filosofien og harmonien til jonere som athenerne.

På den tiden var der et berømt gammelt ordtak, Ou pantos plein es Korinthon («ikke alle kan dra til Korint», på grunn av den dyre levestandarden som hersket i byen. Byen ble beryktet for de tempelprostituerte til Afrodite, kjærlighetsgudinnen, som betjente de rike handelsmennene og de mektige embetsmennene som levde i eller reiste innom byen. Den mest kjente av dem, Lais, ble sagt å ha ekstraordinære evner og tok ekstremt høy betalinger for sine tjenester.

Byen hadde to hovedhavner, en i Korintbukta og en i Saroniabukta, som betjente handelsrutene i henholdsvis det vestlige og østlige Middelhavet. I Korintbukta lå Lakaion som forbandt byen med sine vestlige kolonier (apoikoiai) og Magna Graecia, mens havnen Kekhriais betjente skipene som kom fra Athen, Jonia, Kypros og resten av Levanten. Begge havnene hadde dokker for bystatens store krigsflåter.

Byen var en betydelig bidragsyter i perserkrigene, deltok med 40 krigsskip i slaget ved Salamis under admiral Adeimantos og 5000 hoplitter i det etterfølgende slaget ved Plataiai. Etter dette var Korint jevnlig fiende av Athen og alliert med Sparta i det peloponnesiske forbund. En av faktorene som førte til peloponneskrigen i 431 f.Kr., var krangelen mellom Korint og Athen over den korintiske kolonien Korkyra (Korfu), som antagelig stammet fra den tradisjonelle handelsrivaliseringen mellom de to byene.

Etter at peloponneserkrigen var slutt, hadde Korint og Theben, som var tidligere allierte med Sparta, blitt misfornøyde med hegemoniet til Sparta og startet Korintkrigen mot bystaten. Dette svekket polisene i Peloponnes ytterligere før invasjonen til makedonerne fra nord og formingen av korintforbundet av Filip II av Makedonia mot det persiske riket. Filips sønn, Aleksander den store, var den førte generalen til hellenerne.

Romertiden

Romerne under Lucius Mummius ødela Korint etter en beleiring i 146 f.Kr.. Da han gikk inn i byen drepte Mummius alle menn og solgte kvinner og barn som slaver før han satte byen i brann. For dette fikk han tilnavnet Achaicus som erobrer av det akhaiske forbund. Mens der er arkeologiske bevis for minimal beboelse i årene etterpå, grunnla Julius Cæsar byen på nytt som Colonia Iaus Iulia Corinthiensis i 44 f.Kr. kort tid før han ble myrdet. Ifølge Appian bestod de nye bosetterne av frigitte slaver i Roma. Under romerne ble den sete for styret av det sørlige Hellas eller Akhaia (ifølge apostelgjerningene 18, 12-16). Befolkningen ble kjent for sin velstand og for sine luksuriøse, umoralske og lastefulle vaner. Byen hadde en stor blandet befolkning av romere, grekere og jøder.

Da apostelen Paulus først besøkte byen (51 eller 52), var Gallio, bror til Seneca, prokonsul i byen. Paulus bodde der i atten måneder. Her ble han kjent med Priscilla og Aquila, og kort etter at han reiste kom Apollos fra Efesos.

Paulus skrev to av sine brev til det kristne samfunnet i Korint, 1. korinterbrev og 2. korinterbrev. Det første brev omhandler vanskene med å opprettholde et kristent samfunn i en slik verdensby. Det andre brevet ble skrevet til korinterne mens Paulus var i Makedonia.

Bysantinsk tid

Byen ble ødelagt av et jordskjelv i 375 og igjen i 551.

Under Alarik Is invasjon av Hellas, i 395–396, var Korint en av byene han plyndret og solgte mange av dens borgere som slaver.

Under styret til den østromerske keiseren Justinian I ble det reist en stor steinmur fra Saroniabukta til Korintbukta for å beskytte byen og den peloponnesiske halvøya mot barbariske invasjoner fra nord. Steinmuren var rundt ti km (seks miles) lang og ble kalt Examilion (exi=seks på gresk). I denne perioden var setet for Thema av Hellas (representerte dagens Hellas).

På 1100-tallet, under styret til Komnenos-dynastiet, tiltrakk byens rikdom som var skapt av silkehandelen til de latinske statene i Vest-Europa, seg oppmerksomheten til de sicilianske normannerne under Roger av Sicilia som plyndret den i 1147.

Fyrstedømmet Akhaia

Se hovedartikkel, Fyrstedømmet Akhaia

Geoffrey I Villehardouin, nevø av den berømte historikeren med samme navn, ble i 1204 gitt Korint etter erobringen av Konstantinopel med tittelen prins av Akhaia. Fra 1205 til 1208 gjorde korinterne motstand mot det frankiske herredømmet fra festningen i Akrokorint under ledelse av den greske generalen Leo Sgouros. Den franske ridderen William av Champlitte ledet korsfarerstyrkene. I 1208 begikk Leo Sgouros selvmord ved å ri utfor toppen av Akrokorint, men fra 1208 til 1210 fortsatte korinterne å gjøre motstand mot fiendens styrker.

Etter kollapsen til motstanden og i årene etterpå ble Korint fullstendig del av fyrstedømmet, styrt av villehardouinere fra deres hovedstad i Andravida av Elis. Korint var den siste betydelige byen i Akhaia på dets nordlige grense med en annen korsfarerstat, hertugdømmet Athen.

Osmansk styre

Fem år etter det endelige fallet til Konstantinopel, erobret tyrkerne i Det osmanske riket byen og dens mektige festning.

Under den greske uavhengighetskrigen, 1821–1830 ble byen fullstendig ødelagt av de tyrkiske styrkene. Byen ble offisielt frigjort i 1832 etter London-avtalen. Stedet ble regnet blant kandidatene for den nye hovedstaden til det nylig grunnlagte kongedømmet Hellas i 1833, på grunn av sin historiske betydning og strategiske posisjon. Athen, som da var en relativ ubetydelig landsby, ble i stedet valgt.

Kolonier

I tidlig klassisk tid kunne Korint måle seg i rikdom med Athen og Theben. På 600-tallet f.Kr. sendte byen nybyggere ut som etablerte bykolonier en rekke steder. Blant dem:

Kolonier i Epiros:

Kérkyra i 734 f.Kr.
Ambrakia eller Amprakia mellom 650 og 625 f.Kr.
Epidamnos i dagens Albania, grunnlagt av Kérkyra og Korint i 625 f.Kr.
Apollonia i dagens Albania, grunnlagt av Kérkyra og Korint
Anaktorion

Kolonier på Sicilia i Magna Graecia:

Syrakus i 734 f.Kr.
Akrai grunnlagt fra Syrakus i 664 f.Kr.
Kasmenai grunnlagt fra Syrakus i ca. 645 f.Kr.
Helorus grunnlagt fra Syrakus på 600-tallet f.Kr.
Kamarina grunnlagt fra Syrakus i 599 f.Kr.

Korint i dag

Den gamle byen (antikkens Korint, i dag en landsby 3 km sørvest for den moderne byen) ble i 1858 fullstendig ødelagt av et jordskjelv. Den nye byen Korint ble grunnlagt på kysten ved Korintbukta.

Korint er den nest største byen i periferien av Peloponnes etter Kalamata (53 659 innbyggere i 2001). I folketellingen i 1991 hadde byen en befolkning på 28 071, mens de siste tallene fra 2001 viser en økning på 2363 innbyggere (+8,4%) til 30 434. Mellom folketellingene i 1981 og 1991 hadde byen en av de raskest økende befolkningene i landet.

Byområdet til Korint, eller Dimos Korinthion hadde en befolkning på 36 991 i 2001. Byområdet omfatter landsbyen rundt det antikke Korint (1770 innbyggere), dvs den antikke og middelalderske byen ble bygget ved høyden Akrokorinth tre km fra det nye bysenteret, og dessuten landsbyen Examilia (1547 innbyggere) og de mindre bosetningene til Xylokeriza (777 innbyggere) og Solomos (686 innbyggere).

Korintkanalen som er sjøveien for en del av skipstrafikken mellom det vestlige Middelhavet og Egeerhavet, er rundt fire km øst for byen der den skjærer gjennom landbroen til Korint.

Et bytorg ligger ved siden av havnen. Havnen ligger nord for torget og betjener lokale behov for industrien og landbruket. Det er hovedsakelig en eksportsfasilitet.

Korint er et betydelig industriknutepunkt på nasjonalt nivå. Kobberkabler, petroleumsprodukter, medisinsk utstyr, marmor, gips, keramikkfliser, salt, mineralvann og kjøttprodukter produseres i nærheten. Et stort rørledningskompleks, en tekstilfabrikk og en fasilitet for kjøttpakking la ned sin virksomhet i 2005.

Et stort oljeraffineri ligger rundt 12 km nordøst for byen som noen mener er grensen for byområdet til Athen. Komplekset er blant de største i det østlige Middelhavet. Det er omringet av riksvei 8A og en motorvei med 3+1 filer i hver retning. Et moderne rekreasjonsområde med restauranter og bensinstasjoner ligger i nærheten av motorveien. Motorveiforbindelsen går til Athen, Patras og Tripoli.

Byen er endestasjon for en nylig bygget toppmoderne jernbanelinje (Prostiakos) til metropolområdet til Athen. Forventningene for videre økonomisk og bosetningsekspansjon er betydelige på grunn av denne nye utviklingen.

Byen er også et betydelig knutepunkt for trafikken inn i Peloponnes, den sørligste delen av fastlandet i Hellas.

Eksterne lenker

(el) Offisielt nettsted
(en) Corinth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Media i Korint
Xenios Magazine, artikler om Korinthia
Tidslinje
Corinth Computer Project
Satellittbilde, Korintkanalen deler Korint (til venstre) fra Loutraki (til høyre)