Krem (kosmetikk)

Krem er en kosmetikkform med myk konsistens som brukes i daglig hudpleie og som sminke. Kremform innebærer en konsistens med høy viskositet, den er smidig og smørbar, ikke så fast som en salve, men samtidig ikke like flytende som en gel eller lotion. Krem er gjerne fremstilt som emulsjon, som er blanding av fett/fettliknende substanser og vann. Kosmetisk krem er i EU regulert av det såkalte Kosmetikkdirektivet, i Norge av Kosmetikkloven (Lov om tilsyn med kosmetikk og hudpleieprodukter av 1. januar 2006).

Forvaltningsmessig hører krem som er kosmetikk inn under Mattilsynet i Norge til forskjell fra kremer med medisinsk effekt som er Statens legemiddelverks ansvarsområde.

Avgrensing mot legemidler

Mange kosmetiske kremer er det som kalles «legemiddelnære». Men kremer som er legemidler har andre bruksområder, innholdsstoffer eller mengder av innholdsstoffer enn kosmetisk krem. Kosmetikk kan lindre, kurere eller forebygge helseplager som ikke kommer av sykdom, mens produkter som har effekt eller påstås å ha effekt mot problemer og plager som skyldes sykdom, er legemidler. Nærheten og forskjellen kan illustreres med reglene for f.eks et innholdsstoff som vitamin A. Det kan brukes både i legemidler og kosmetikk. For kosmetikk er imidlertid maksimalt innhold av vitamin A 0,3% i form av retinol og 0,7% i form av retinypalmitat. Krem med høyere innhold av vitamin A, er legemiddel.

Kremkonsistens

Konsistensen er en viktig del av kremens opplevde kvalitet og kosmetiske verdi. En krem skal ikke føles for fet på huden, samtidig som brukeren gjerne vil kunne kjenne at huden har fått en tilførsel av velgjørende stoffer. I tillegg til konsistensen, bidrar duft, farge og utseende til vurderingen av kosmetiske kremer. Sist, men ikke minst, utgjør emballasjen en viktig del av produktet. Valg av emballasjetype, design og mengde pr. enhet er viktige deler av de parametre som vurderes under utviklingen av en ny krem.

For kjøper og bruker er opplevelsen av kremen ved kjøp avgjørende i første omgang. Det er derfor vanlig at butikkene har produktet tilgjengelig som «tester» for å gi nye kunder anledning til å prøve hvordan kremen føles på huden ved påføring. For gjenkjøp av en krem er det erfaringen over tid som er avgjørende.

Funksjonelle egenskaper

En kosmetisk hudkrem brukes først og fremst for å tilføre fuktighet til det øvre hudlaget og for å få huden til å føles myk og smidig. Tilførsel av fuktighet kan være nødvendig ikke minst fordi en rekke døde, tørre hudceller er tilstede i det øverste hudlaget. Disse absorberer fuktighet lett, og brukeren får raskt en opplevelse av forandring og effekt.

Krem kan også har andre funksjonelle egenskaper som å beskytte huden eller mer funksjonellkosmetiske, som å skjule/dekke slik f.eks. med brunkrem eller dekkrem eller å fremheve.

Den kanskje viktigste funksjonelle hudkremen på markedet i dag er solkremen. Solkremer finnes både med fysisk og kjemisk solfilter. Disse kremene brukes for å beskytte huden mot skadelig stråling under soling. Et velkjent fysisk solfilter er sink som i en krem med fet konsistens vil legge som utenpå huden og blokkere lyspåvirkning i flere timer.

Kosmetiske egenskaper

Når huden påføres en kosmetisk krem, vil huden endre seg både visuelt og taktilt – se mykere ut og føles mykere enn ubehandlet hud. Dette, i tillegg til brukerens egen følelse av velvære og velpleidhet, er også en del av opplevelsen knyttet til kosmetiske kremer.

Selvbruningkrem

Selvbruningskrem er et godt eksempel på en krem med udiskutabel kosmetisk effekt. Kremen brukes ene og alene for at huden skal se (sol)brunere ut enn det den i virkeligheten er. Dette har sammenheng med at solbrun hud i vår kultur i vår tid gir indikasjoner i retning økonomisk velstand, sunnhet og skjønnhet.

Kremhierakiet

De dyreste kremene er gjerne beregnet for bruk i ansiktet. Eksklusive ansiktskremer selges oftest i krukker som inneholder 50 ml og har priser på fra 500 til 1 000 kroner. Spesialkremer kan koste flere ganger mer, men er ikke like bredt distribuert. I dagligvarehandelen finnes ansiktskremer som har prislapper på fra 75 til 150 kroner.

Ansiktskremer markedsføres gjerne også som dag- og nattkremer. Nattkremene har gjerne en noe fetere konsistens og har et høyere innhold av såkalte nærende substanser. Dagkremen er lettere og smidigere, og inneholder ofte også et kjemisk solfilter.

De dyreste kremene er ofte varianter av ansiktskrem kalt øyekrem (som ikke skal brukes i øyene, men på hudpartiene rundt øynene). Øyekremer finnes gjerne i krukker som inneholder omkring 20 ml.

Kremer til bruk på kroppen er ikke så dyre. De emballeres ofte i tuber, mens håndkremer gjerne er de rimeligste, siden huden på hendene er svært utsatt for uttørring bl.a som følge av hyppig vask, og må smøres ofte. Håndkremer er i mange tilfeller fylt i pumpeflasker som kan være en funksjonell emballasje for et produkt som brukes ofte.

Andre kremer

• Rensekrem
• Fotkrem
• Hårfjerningskrem

Kremtrender

Kremmarkedet påvirkes av økonomiske svingninger, men til enhver tid er det også forskjellige kremkonsepter og kosmetiske begreper som er mer i vinden enn andre. Dette kan ha sammenheng med faktiske forskningsfremskritt, med vellykkede reklamekampanjer fra den ene eller andre produsenten eller med medias fokusering av forskjellige forhold vedrørende kosmetikkindustrien, kosmetikk eller hud og helse.

Forskjellige begreper eller konsepter dukker på denne måten opp, har stor oppmerksomhet i en tid for så å forsvinne til fordel for noe nytt. En tid var kabamid et nøkkelbegrep når det gjaldt ingredienser. For at en krem skulle kunne tilføre fuktighet, måtte den inneholde karbamid. På samme måte har kaviar, A-vitamin og kollagen vært del av den kosmetiske kremterminologien – og er det til dels fortsatt.

Parabener

Mens enkelte substanser er ønskede, er det andre som ikke er like attraktive. Parabener, i første rekke metylparaben (MP) og propylparaben (EP) er eksempel på slike substanser. En dansk undersøkelse fra 1995 viste at 98% av de 215 undersøkte produktene inneholdt metylparaben. Etter forsøk som indikerte at parabener kunne virke inn på kroppens østrogenreseptorer ble omtalt for noen år siden, søker svært mange forbrukere å unngå kremer som inneholder parabener, selv om bruken vurderes som helsemessig forsvarlig av tilsynsmyndighetene. Dette stiller store krav til dem som utvikler produktene siden det gir spesielle utfordringer i forhold til å finne andre, aksepterte konserveringsmidler som passer det aktuelle produktet eller å lage kremen etter en selvkonserverende resept.

Dette førte til at en rekke mindre produsenter startet produksjon av krem og kosmetikk basert på naturlige ingredienser utover på 1990-tallet. Etter hvert fulgte de store selskapene etter og også de lanserte egne linjer med såkalt naturkosmetikk.

Ftalater

Også innhold av ftalater har vært omdiskuter, og tre ftalater ble forbudt brukt i kosmetiske produkter i EU/EØS-området i 2003; DEHP, DBP og BBP. Bruken av de gjenværende ftalatene i kosmetikk anses som helsemessig forsvarlige.

Siloksan D5 og muskxylen

Krem og lotion kan også inneholde de helse- og miljøskadelige stoffene D5 (siloksan) og triklosan. Dette er stoffer som norske myndigheter jobber med å få ut av bruk.

Andre innholdsstoff og begrep

Enkelte forbrukere ønsker en krem uten parfymetilsetning, andre søker å unngå kremer som er utviklet med bruk av forsøksdyr. «Allergitestet» var et viktig begrep en periode. The Body Shop og andre produsenter av at krem og kosmetikk valge imidlertid å ikke teste på dyr, og denne idéen vant bred tilslutning. I dag er testing av kosmetikk på av dyr forbudt i EF/EØS-området. Slik testing skjer nå eventuelt ved hjelp av grupper av frivillige forsøkspersoner.

Kremeffekter

Når det gjelder effekter av en kosmetisk krem er den grunnleggende funksjonelle egenskapen å tilføre fuktighet alltid viktig – uansett hvilke substanser som gir denne effekten. Denne grunnleggende egenskapen er videreført med påstander om at kremer kan motvirke rynker, fjerne såkalte alderslinjer og dempe eller utsette aldringstegn takket være forskjellige naturlige eller nyutviklede substanser, virkemåter eller ny teknologi.

Hva som virkelig skjer når en krem påføres, er ikke alltid like godt klarlagt og dokumentert. Et kremkonsept som har basert sin markedsføring på formuleringen «ansiktsløftning uten kniv» er blitt forbudt i Sverige, men tillates i Norge.

Hudleger og andre spesialister avviser en rekke av de kosmetiske kremenes påståtte effekter. Forsøk og tester resulterer ofte i at rimelige kremer viser seg vel så effektive som kostbare luksusprodukter. I praksis er det forbrukerne som velger, og salgkurven for kosmetisk krem, har de siste årene bare gått i én retning.

Samtidig skal det ikke underslås at enkelte kremer kan oppleves å gi god eller en viss effekt i forhold til forskjellige hudproblemer som f.eks cellulitter, aldrings- og solpåvirkning, ødemer, former for eksem og psoriasis, selv om det ikke finnes vitenskapelig bevis for slike effekter, eller at kremene er primært utviklet og markedsføres med tanke på slike effekter.

Virkestoffer og ingredienser

Kremer kun inneholde en rekke ulike virkestoffer og ingredienser, som alle promoteres for ulike effekter. Noen eksempler som ofte benyttes er:

• A-vitaminsyrer, som retinol og tretinoin. Det offentlige nettstedet Helsenorge skriver følgende "Det finnes forskning som viser at krem og gel med A-vitaminsyre kan redusere og behandle fine rynker. A-vitaminsyre stimulerer nydannelse og reparasjon av det øverste hudlaget.". Hudkremer med A-vitaminsyre er ofte på resept i Norge da det anses som et legemiddel, men kosmetiske hudkremer kan også inneholde f.eks. retinylpalmiat. Dette er et retinoid i retinylestergruppen, som utgjør mer enn 70% av vitamin A formen som finnes i menneskets hud. For mye vitamin A kan samtidig være skadelig for barn og voksne, og kan blant annet føre til benskjørhet.
• Tocopherol er en naturlig forekommende form av vitamin E.
• Vitamin C som hjelper kroppen å ta opp andre vitaminer.
• Nikotinamid er en form for vitamin B3, som finnes både i matvarer, tablettform og kosmetiske produkter.
• Pantotensyre absorberes raskt dypt inn i huden og omdannes til det provitamin B5.
• Hyaluronsyre benyttes i hudkremer for å bistå i rehydrering av huden. Hyaluronsyre kan binde mer enn tusen ganger sin egen vekt i vann.

Bivirkninger

Kremer kan ha flere forskjellige bivirkninger, i større og mindre grad. Allergiske reaksjoner på forskjellige innholdsstoffer kan føre til opphovning eller røde og rennende øyne, liksom hudirritasjon og kontaktallergi som kan gi utslag som rødflamming, kløe, svie eller prikking i huden. Spesielt kan sensitiv hud rundt øynene, munnen og nær kjønnsorganene være utsatt.

Produsenter av kosmetiske produkter er pålagt å oppgi alle ingrediensene i produktet, slik at forbrukeren for eksempel kan unngå produkter som inneholder stoffer vedkommende vet at han/hun er allergisk for.

Mattilsynet og Folkehelseinstituttet opprettet bivirkningsregisteret for innrapportering og registrering av bivirkninger av substanser i kosmetikk, i 2008. Folkehelseinstituttet driver registeret. De mottar meldinger fra helsepersonell, mens Mattilsynet mottar meldinger direkte fra forbrukeren og fra kosmetikkbransjen.

Kremverdi

I 2006 ble det kjøpt kosmetisk krem for 1,635 milliarder kroner i Norge. Dette er 20% av den totale kosmetikkomsetningen og dermed er krem den viktigste produkttypen innen kosmetikk. Den relative andelen har vært økende. Det betyr at stadig flere velger dyrere kremprodukter. Det tolkes også som indikator på økonomiske oppgangstider, siden kosmetikk i høyere prisklasser er svær konjunkturfølsomme produkter. På verdensbasis omsatte kosmetikkindustrien kremer for 24 milliarder dollar i 2002.

Se også

Kremer og salver (flertallsform) betegner to legemiddelformer, dvs. produkter som kan forebygge, lege eller lindre sykdom, symptomer, skade eller smerte – og som altså ikke er kosmetikk.

Eksterne lenker

• Mattilsynet: Bivirkningsregister for kosmetikk og kroppspleieprodukter
• Miljødirektoratet: Kjemikalier
• Miljøstatus: Miljøgifter