Mønstringsvesenet
Mønstringsvesenet var en etat som registrerte sjømenn som reiste i utenriks tjeneste på skip. Disse fikk utstedt et mønstringsbevis som anga tidspunkt, stilling, skip og påmønstringssted. Ommønstring og avmønstring i utlandet skjedde ved norske utenriksstasjoner. Mønstringsbeviset dokumenterte tjeneste i utenriksfart. Ved lengre fartstid fikk man sjøfartsbok, og fartstiden ble tellende i en egen sjømannspensjonsordning.
Mønstringsvesenet var delt i mønstringsdistrikter som hadde en mønstringssjef. Mønstring skjedde iht. Mønstringsreglementet.
Rundt 1960 er det anslått at det var 20 000 norske menn i alderen 15-19 år på norske skip i utenriksfart. Samlet var det trolig mer enn 200 000 norske sjøfolk som arbeidet utenriks. Det ble anslått omkring 1970 at ca. hver fjerde nordmann av hankjønn hadde minst en utmønstring bak seg.
Skipene hadde for en stor del en lasteevne på rundt 5 000 til 15 000 dødvekttonn, og tendensen var stadig større skip. Den norske handelsflåten var betydelig i størrelse, i perioder i verdenstoppen med hensyn til antall skip og samlet tonnasje.
Besetningen på store handelsskip var rundt 50 mann avhengig av skipstypen.