Ma’anshan
Ma'anshan (kinesisk: 马鞍
Ma'anshan fikk status vy på prefekturnivå i 1956 og dets territorium bledramatisk forstørret i 2011 da byen ble tildelt yo fylker som tidligare hadde tilhørt Chaohu.[1]
Administrative enheter[rediger | rediger kilde]
Byprefekturet Ma'anshan har jurisdiksjon over 3 distrikter (
Kart | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
# | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Befolkning (2003 est.) | Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
Distrikter | ||||||
1 | Yushan | Yǔshān Qū | 230 000 | 130 | 1 769 | |
2 | Huashan | Huāshān Qū | 240 000 | 123 | 1 951 | |
3 | Jinjiazhuang | Jīnjiāzhuāng Qū | 110 000 | 48 | 2 292 | |
Fylker | ||||||
4 | Dangtu | Dāngtú Xiàn | 670 000 | 1 385 | 484 |
Næring[rediger | rediger kilde]
Hovednæringen i Maanshan er stålindustrien med konsernet "Magang" eller "Mastål" med over 100 000 ansatte. Hoveddelen av befolkningen i Maanshan er sysselsatt i stålindustrien. Byen ligger også strategisk plassert ved elven Yangtze og det forekommer en del handel og skipsindustri. Nylig har verftene forsynt den kinesiske marinen med 3 nye fregatter. Turisme er enda ikke spesielt utbredt, men nabobyen Nanjing trekker mange. Både kinesiske og utenlandske. Maanshan er omgitt av vakker natur med mye bambusvegetasjon. Befolkningen er ikke vant til utlendinger.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Louisa Lim, The Curious Case Of The Vanishing Chinese City, National Public Radio, 21 september 2011.
- ^ GeoHive - China, Anhui Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine.