Magnus II
- Må ikke forveksles med sin unge navnebror, Harald Gilles yngste sønn, se Magnus Haraldsson (1135)
| Magnus II Konge av Norge | |||
|---|---|---|---|
 Magnus skal ha vært med faren på hærferd | |||
| Født | 1048 Norge | ||
| Død | 28. april 1069 Nidaros | ||
| Embete |
| ||
| Far | Harald Hardråde[1] | ||
| Mor | Tora Torbergsdatter | ||
| Søsken | Olav Kyrre Ingegjerd Haraldsdatter Maria Haraldsdatter | ||
| Barn | Håkon Magnusson Toresfostre (1068/69-1095) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Nidarosdomen | ||
| Annet navn | Magnus Haraldsson | ||
| Regjeringstid | 1066–1069 | ||
Magnus II Haraldsson (norrønt: Magnús Haraldssun), født 1048, død 1069, var konge av Norge 1066 til 1069, det meste av tiden var han samkonge med broren Olav Kyrre (Olav III Haraldsson Kyrre).
Magnus II Haraldsson var sønn av kong Harald Hardråde, og skal ifølge sagaene ha vært med på hærferd mens han ennå var barn. Det antas[2], men er langt fra sikkert, at han var den 'Magnus' som nevnes i en angelsaksisk krønike fra 1058; da han skal ha ledet en flåte fra Norge til Wales og hjulpet kongen der til å jage bort en engelsk jarl. Derimot er det rimelig sikkert at han fulgte med faren mot Danmark i 1062, en ferd som endte med seier i slaget ved Niså i Halland.
Magnus ble kronet til konge da faren i 1066 dro mot England. Dette innebar at Magnus var enekonge i Norge fra sommeren 1066 til våren 1067. Broren Olav, som hadde fulgt faren til England, vendte hjem våren 1067, og de to delte riksstyret i vennskap. Selv om de i prinsippet rådde likt over hele riket, tyder mye på at Magnus hadde ansvaret for Vest-Norge, Trøndelag, Opplandene og Nord-Norge, mens Olav rådde over Viken. Magnus ble tidligere ikke regnet med til kongerekken; delvis fordi han døde ung og bare hadde kort tid som enekonge; og delvis fordi broren, som regjerte i mer enn 25 år, var den som i realiteten rakk å prege tiden og riket etter kong Haralds død.[3]
Magnus døde 20 eller 21 år gammel av «revormsott»,[4] altså ergotisme, en forgiftning grunnet brødkorn infisert av meldrøyesopp.[5]
Magnus' sønn Håkon var i et drøyt år samkonge med fetteren Magnus Berrføtt før han – som sin far – døde ung.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Halfdan Koht. «Magnus Haraldsson» I: Norsk biografisk leksikon. 1. utg. 9 bd. 1940
- ^ Claus Krag. «Magnus 2 Haraldsson» I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 6 bd. 2003
- ^ Snorre, Harald Hardrådes saga: s. 547 (kapittel 101)
- ^ Torgrim Titlestad (red.): Fagerskinna s. 309, kapitlet «Haraldssønnene». Saga Bok, Stavanger 2005. Oversatt av Edvard Eikill. ISBN 978-82-91640-28-0