Materie
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken. Den materie vi normalt observerer består av atomer, som grupperes i kjemiske forbindelser, polymerer, legeringer, blandinger og rene grunnstoff.
Materiens atomer består i sin tur av mindre partikler, elementærpartikler. Disse kan grupperes i:
Materie har masse. Albert Einstein viste at masse og energi er ekvivalente gjennom sin berømte formel E=mc², der E står for energi, m for masse, og c² for lysets hastighet i kvadrat. Masse har dessuten en innebygd attraherende fundamentalkraft, gravitasjonen.
Materia opptrår normalt i aggregattilstanden fast, flytende eller gassform. Under ekstrem temperatur- og/eller gravitasjonsforhold også som plasma, supervæske eller Bose-Einstein-kondensasjon.
Egenskaper for materie
[rediger | rediger kilde]Avhengig av temperatur og andre forhold, kan materie opptre i en av flere tilstander. Ved vanlige temperaturer på jorden er for eksempel gull et fast stoff, vann er en væske og nitrogen er en gass. Disse kan beskrives med egenskapene de har: Faste stoffer holder sin form, væsker antar formen til beholderen de fylles i og gasser fyller hele beholderen. Disse tilstandene kan videre kategoriseres i undergrupper. Faste stoffer kan deles inn i grupper alt etter om de har krystallinske eller amorfe strukturer (formløs). En annen inndeling er i metalliske, ioniske, kovalente eller molekylære faste stoffer alt etter typene bindinger som holder sammen atomene som inngår i stoffet. Andre tilstander som ikke er klart definerte, er plasma som er ioniserte gasser ved svært høye temperaturer, skum, som kombinerer aspekter av væsker og faste stoffer og klynger, som er sammenstillinger av et lite antall atomer eller molekyler som viser både atomnivå og bulklike egenskaper.[1]
En grunnleggende egenskapen for all materie er dets treghet, som hindrer et legeme fra å reagere øyeblikkelig på forsøk på å endre tilstanden av ro eller bevegelse. Massen til et legeme er et mål på denne motstanden mot forandring. En annen universell egenskap er gravitasjon, hvorved alle fysiske legemer i universet virker slik at det tiltrekker seg alle andre.[1]