Milt
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. 11. januar 2015 |
Milt | |||
---|---|---|---|
MeSH | Spleen | ||
TA98 | A13.2.01.001 | ||
TA2 | 5159 | ||
FMA | 7196 |
Milten er et rød-lilla organ som er plassert helt opp til venstre i bukhulen. Den er kledd av en glatt bindevevskapsel. Miltens hovedoppgave er å rense blodet for fremmede substanser, organismer, partikler og skadede/gamle erytrocytter (røde blodceller). Disse funksjonene blir utført av fagocytter (hvite blodceller) som er i stand til å ta opp og tilintetgjøre inntrengere som nevnt ovenfor.
En av metodene milten bruker for å fjerne gamle røde blodceller er å redusere det osmotiske trykket. En del blodceller vil da svulme opp og sprekke. Ved sfærocytose er erytrocyttene nesten runde, i stedet for skiveformede, og de sprekker lettere ved lavt osmotisk trykk. En behandling for sfærocytose er å fjerne milten, splenektomi.
I tiden før man blir født blir milten brukt til å produsere røde blodceller, men etter fødselen blir denne funksjonen overtatt av benmargen. I noen tilfeller vil milten gå tilbake til oppgaven den hadde før fødselen, altså å produsere erytrocytter (for eksempel når man brekker lengre ben eller ødelegger benmargen).
Hos dyr, som f.eks. hester, er milten også et blodlager. Milten vil legge mer blod i omløp når det er behov for mer blod, for eksempel når dyret skal løpe raskt og langt. Måten milten gjør dette på er at den trekker seg sammen slik at blodet presses ut akkurat som vann i en svamp. Denne egenskapen har ikke mennesker[trenger referanse].
Milten består av mye lymfevev som kan likne på vevet i lymfeknuter. Det er rimelig å anta at milten er viktig for immunsystemet ved produksjon av antistoffer og ved produksjon av enkelte hvite blodceller.
Ved skader, for eksempel ved trafikkulykker, kan milten sprekke og gi betydelige blødninger i bukhulen. Da er det ofte vanskelig å stoppe blødningen uten å fjerne hele milten.