(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Myroslav Marusyn – Wikipedia Hopp til innhold

Myroslav Marusyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Myroslav Marusyn
Født26. juni 1924Rediger på Wikidata
Knjazje
Død21. sep. 2009[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1948–), diakon (1948–), katolsk biskop (1974–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1982–)
  • titulær erkebiskop (1982–)
  • titulærbiskop (1974–)
  • Ukrainian Greek Catholic bishop Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet pavelige orientalske institutt
NasjonalitetUkraina
GravlagtCimitero Flaminio
Myroslav Marusyn på Commons

Myroslav Marusyn (ukrainsk: Мирослав Марусин; født 26. juni 1924 i Knjasje i vojvodskapet Tarnopol i Polen[2], død 21. september 2009 i Roma) var en kurieerkebiskop i den katolske kirke.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Myroslav Marusyn studerte under Andre verdenskrig i presteseminaret i Paderborn i Tyskland.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet 2. mai 1948 for Lviv (for ukrainerne). Fra 1949 til 1951 tok han doktorgradsstudier ved Det pavelige orientalske institutt i Roma.

Biskop

[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham i 1974 til titulærbiskop av Cadi og til apostolisk visitator til ukrainske gresk-katolsk i Vesteuropa og kurien. Han ble bispeviet den 28. juli 1974 i kapellet i Det pavelige ukrainske kollegium i Roma av kurieerkebiskop Ivan Butsjko; medkonsekratorer var biskop Platon Kornyljak, apostolisk eksark for katolske ukrainere av bysantinsk ritus i Tyskland og visitator til samme troende i Skandinavia, biskop Volodymyr Malantsjuk C.Ss.R., emeritert eksark for de ukrainske troende i Frankrike, biskop Augustine Hornyak OSBM, eksark for ukrainske troende i England, Joakim Segedi, hjelpebiskop i bispedømmet Križevci, og biskop Vasile Cristea AA, apostolisk administrator for rumenere av bysantinsk ritus i Europa.

Pave Paul VI gjorde ham i 1977 til etterfølger etter Ignatius Clemens Mansourat av den syriske kirke som visepresident for Kommisjonen for kodifiseringen av Østkirkeretten; i 1987 ble han etterfulgt av Émile Eid fra den maronittiske kirke.[1]

Erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

I 1982 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop og til sekretær for Kongregasjonen for Østkirkene; han etterfulgte der erkebiskop Mario Brini. Myroslav Marusyn var det første medlem av den ukrainske gresk-katolske kirke som innehadde et så høyt embede i den romerske kurie.

I 2001 ble han innvilget aldersbetinget fratreden.

Han forfattet en rekke liturgiske og teologiske artikler av vitenskapelig, historisk, liturgisk og bibelsk karakter. I 1984 ble erkebiskop Miroslav Marusyn gjort til ærsdoktor av Universität Wien.[4]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

. В. Паславський. Марусин Мирослав // Енциклопедія історії України : у 10 т. / редкол.: В. А. Смолій (голова) та ін. ; Інститут історії України НАН України. — К. : Наукова думка, 2009. — Т. 6 : Ла — Мі. — С. 537. — 784 с. : іл. — ISBN 978-966-00-1028-1.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID marusyn[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ senere i Lviv oblast i Ukraina
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org marusyn.html, lest 13. mars 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Myroslav_Marusyn&oldid=22946188»