(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Nettvinger – Wikipedia Hopp til innhold

Nettvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nettvinger
Nomenklatur
Planipennia,
Neuroptera
Linnaeus, 1758
Populærnavn
gulløyer[1]
(gulløyne)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
UnderklasseHolometabole insekter
Økologi
Antall arter: over 4 000 i verden
305 i Europa
55 i Norge
Habitat: i ferskvann
og på land
Utbredelse: hele verden
Inndelt i
NemopteridaeNemoptera sp.

Nettvinger (Planipennia eller Neuroptera) er en gruppe av insekter med usedvanlig godt utviklet ribbenett eller årenett på vingene. De er alle plassert i Neuropteroidea, sammen med mudderfluer og kamelhalsfluer. I verden er det ca. 4 000 arter, og i Norge litt over 50 arter.

Liv og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Nettvingene har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago). De har bitende munndeler og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Flere arter regnes å være viktige nyttedyr da de lever av andre små dyr, som midd, bladlus og lignende.

Gulløyer

[rediger | rediger kilde]

Gulløynene (Chrysopidae) er kanskje de mest kjente. De er stort sett lys grønne og har gyllenrøde fasettøyne, og er ofte å se ved utlampen eller de kommer de inn i hus for å overvintre.

Maurløver

[rediger | rediger kilde]

Maurløver (Myrmeleonidae), er sjeldnere i Norge, de er kjent for larven som lager en fangstgrop i løs sand, hvori den selv sitter i bunnen og fanger dyr (maur) som faller nedi. Maurløver skiller seg fra andre nettvinger ved at de har en klubbe ytterst på antennen.

Bladlusløver

[rediger | rediger kilde]

Bladlusløver (Hemerobiidae) er ikke uvanlige, og er den største delgruppen av nettvingene. Fargene er gul til svart og vingene er foldet som et tak over bakkroppen (taklagt).

Voksvinger

[rediger | rediger kilde]

Voksvinger (Coniopterygidae), er små nettvinger som ikke har større vingespenn enn 5 millimeter. De har alle et hvitt voksaktig lag på kroppen og kan forveksles med enkelt små «sugere» (Hemiptera) som bladlus, skjoldlus og mellus.

Svampfluer

[rediger | rediger kilde]

Svampfluer (Sisyridae) er små og lett å overse i naturen. Larver lever i ferskvann og de voksne finnes langs elvebredder og lignende.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Nomenklaturen for familiene innen Nettvinger, følger Ottesen, 1993. I Norge er det funnet 55 arter.

Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se litteraturliste) tar for seg Nettvingene.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. juli 2020. Besøkt 28. juli 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Greve, Lita. 1987. Nettvinger, Kamelhalsfluer og Mudderfluer. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 12, 43 sider.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]