Nurhaci
Nurhaci | |||
---|---|---|---|
Født | ᠨᡠᡵᡤᠠᠴᡳ 11. feb. 1559 Hetu Ala City | ||
Død | 30. sep. 1626[1] (67 år) Xingcheng | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | |||
Far | Taksi[4][5] | ||
Mor | Empress Xuan[4] | ||
Søsken | Bayara Murhaci Šurhaci[6] Yarhaci | ||
Barn | 24 oppføringer
Cuyen[7]
Daišan[7] abai[8] Tanggūdai[8] Manggūltai[7] Tabai[8] Abatai[8] Huang Taiji[9] Babutai[8] Degelei[2] Babuhai[8] Laimbu[10] Fiyanggū[10] Princess Donggo Princess Nunje Mangguji Princess Mukushen fifth daughter of Nurhaci sixth daughter of Nurhaci seventh daughter of Nurhaci Songgutu Ajige[3] Dodo[11] Dorgon[11][12] | ||
Nasjonalitet | Ming-dynastiet (–1616)[13] Det senere Jin (1616–) | ||
Gravlagt | Fulingmausoleet | ||
Nurhaci (mandsjuisk: ᠨᡠᡵᡤᠠᠴᡳ nurgaci; kinesisk:
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Nurhaci styrte over jursjenene fra 1618 til 1626. Tidligere hadde han vært leder (beile) for jianzhouene etter hans far og bestefar Taksi og Giocangga ble myrdet i 1582, og fra 1616 var han khan over Jianzhou-føderasjonen, en undergruppe av jursjenene. Hans krig mot Míng-dynastiet ble av senere historikere rettferdiggjort som et forsøk på å hevne sin far og farfar.
Han skal også ha lagd en skrift for det mandsjuiske språket. Han forente de forskjellige jursjen-stammene fra 1582 til 1618, og organiserte alle mandsjuene inn i de såkalte «åtte bannerne,» som ble grunnlaget for Nurhacis politiske system. Også mongoler og hankinesere ble etter hvert tatt opp i egne bannere.
I 1618 utropte han seg til khan over Det senere Jin-dynasti (mandsjuisk: Amaga aisin gurun; kinesisk:
Han etablerte Mukden (den kinesiske provinshovedstaden Shenyang som han hadde erobret) som hovedstad for riket i 1625.
Nurhaci døde i 1626, etter å ha blitt såret av en kanon i slaget ved Ningyuan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 28[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 36[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 20[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 20–21, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 87[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 27[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 37-38[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 23, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 38[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 37[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 25, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pamela Kyle Crossley: A translucent mirror: history and identity in Qing imperial ideology. The Philip E. Lilienthal Asian studies imprint. Berkeley: University of California Press. 1999. ISBN 0-520-21566-4 (inb.)
- A.W. Hummel, (red.): Eminent Chinese of the Ch'ing period (1644-1912). Washington. 1944
- Frederic Wakeman: The great enterprise: the Manchu reconstruction of imperial order in seventeenth-century China. Berkeley: Univ. of California Press. 1985. ISBN 0-520-04804-0 (set)