Pandemi

Spanskesyken var en influensapandemi som herjet fra 1918 til 1920.

Pandemi (fra gresk πぱいαあるふぁνにゅー (pan), «alt» og demos, «folk») er en infeksjonssykdom som rammer mennesker eller dyr over et omfattende geografisk område. Eksempler på pandemier er spanskesyken (1918–1920), asiasyken (1957–1958), hongkongsyken (1968–1970), HIV og COVID-19.

En epidemi som sprer seg over store deler av verden blir kalt en pandemi. Epidemi er et utbrudd av en sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker (tilsvarende for dyr heter epizooti). Eksempelvis er influensapandemier de store, verdensomspennende epidemier av influensa med et nytt virus som store deler av befolkningen helt eller delvis mangler immunitet mot. De opptrer med varierende mellomrom, og kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander.

Norge

Tall fra Nasjonal beredskapsplan

Noen scenarier og tall fra Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. februar 2006:

Det mest sannsynlige scenariet forventes det at 30 % av befolkningen blir smittet i løpet av et halvt år og at 15 % blir syke og sengeliggende. Om lag halvparten av de som smittes antas å bli syke. Overdødelighet anslås til 0,1–0,4 % av de syke. Dette vil gi 700 000 syke i løpet av perioden og 700–3 000 ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong.

Et mindre sannsynlig, men verre scenario vil 50 % av befolkningen blir smittet i løpet av et halvt år og at 25 % blir syke og sengeliggende. Overdødelighet anslås til 0,4–1,1 % av de syke. Dette vil gi 1,2 millioner syke i løpet av perioden og 5 000–13 000 ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong.

Dersom om lag 30 % av befolkningen blir smittet og 15 % syke i løpet av et halvt år vil om lag 4–5 % være syke og sengeliggende samtidig når epidemien er på det verste. Tilsvarende hvis 50 % blir smittet og 25 % syke og sengeliggende i løpet av et halvt år vil om lag 8 % være syke og sengeliggende med influensa samtidig på det verste. Her må en være klar over at dette gjelder landet som helhet. Det kan være betydelige forskjeller geografisk og innen visse miljøer, der en langt høyere andel kan være syke samtidig.

Viktige helseaktører

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for håndtering av en pandemi i Norge i samarbeid med sine underliggende etater, hvorav Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er de mest sentrale. Dersom en pandemi skulle kreve innsats på tvers av sektorene vil HOD antagelig få et ansvar som lederdepartement. Dette betyr at HOD blir ansvarlig for å koordinere arbeidet mellom berørte departementer og deres sektorer.

Kommunene vil være av dem som får den største belastningen under en pandemi. De er derfor gitt meget vide fullmakter til å iverksette tiltak for å håndtere slike situasjoner. Spesialisthelsetjenesten vil også merke en stor økt belastning på sykehusene. Andre viktige aktører er: Helsetilsynet, Legemiddelverket, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, fylkesmennene, de regionale helseforetakene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Politiet samt de frivillige organisasjonene.

Hovedfaser i en pandemi

De ulike fasene under en pandemi beskrevet av Verdens helseorganisasjon (WHO):

Interpandemisk periode

1. Ingen nye virus: Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være til stede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav.
2. Nytt virus hos dyr: Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. Pandemisk årvåkenhetsperiode
3. Smitte til menneske(r): Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter.
4. Begrenset smitte mellom mennesker: Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker.
5. Økende, men ikke svært smittsomt: Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko).
6. Pandemi: Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen.

Postpandemi

Tilbake til interpandemisk periode

Hovedtiltak

God håndhygiene og hostehygiene er viktige tiltak med henhold til smittespredning. Alle med antatt influensa bør ha kontakt med færrest mulig personer og holde seg hjemme i minst sju dager etter symptomstart.

Vaksine er det beste tiltaket for å hindre at folk blir syke. Man kan ikke forvente at myndighetene har en spesifikk vaksine tilgjengelig med en gang, da det spesifikke viruset ikke er kjent før det er identifisert. Legemidler mot influensa vil da være eneste tilgjengelige medikamentelle tiltak.

Se også

• Egenberedskap