(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Gullrisengmott – Wikipedia Hopp til innhold

Gullrisengmott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Phalaena atralis»)
Gullrisengmott
Gullrisengmott, Anania funebris ble beskrevet av Strøm i 1768.
Nomenklatur
Anania funebris
(Ström, 1768)
Populærnavn
Gullrisengmott
Hører til
Pyraustinae,
Crambidae,
Pyraloidea,
Ditrysia,
sommerfugler
Økologi
Habitat: åpen skog
Utbredelse: nordlige Asia, Europa og Nord-Amerika
Inndelt i
  • A. f. glomeralis

Gullrisengmott er en sommerfugl i familiegruppen gressmott.

Den lever i Europa, i Asia nord for Himalaya, helt øst til Japan. Den finnes også i Nord-Amerika. Den finnes i hele Norge.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.

Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Gullrisengmott finnes i flere ulike habitater (leveområder), men den er ofte å se i tilknytning til åpen skog med lysninger. Den kan fly i fjellet opp til tregrensen.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter i slekten Solidago og på plantene fargeginst og Lembotropis nigricans. Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Gullrisengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata