Pierre Bouguer
| Pierre Bouguer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. feb. 1698[1][2][3] Le Croisic[1][3] | ||
| Død | 15. aug. 1758[1][3][4][2] (60 år) Paris[1][3][5] | ||
| Beskjeftigelse | Hydrograf, oppdagelsesreisende, matematiker, fysiker, astronom | ||
| Far | Jean Bouguer | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike[3] | ||
| Medlem av | Royal Society Det franske vitenskapsakademiet Académie de Marine | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Fagfelt | Fysikk, astronomi, geodesi, hydrografi, navigasjon | ||
Pierre Bouguer (født 16. februar 1698 i Croisic, død 15. august 1758 i Paris) var en fransk matematiker, geofysiker, geodet og astronom. Han er også kjent for sine grunnleggende arbeider innen skipsbygging.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Pierre Bouguer var sønn av Jean Bouguer, en av de beste hydrografer for sin tid. Faren var professor i hydrografi i Croisic i Bretange, og forfatter av en tese innen navigasjon. I 1713 ble Pierre utnevnt som professor og sin fars etterfølger innen hydrografi. I konkurranse med Leonhard Euler vant han i 1727 en pris fra Det franske vitenskapsakademiet for utredningen Sur la meilleure manière de former et distribuer les mâts des bateaux («Om master på skip»). Han vant ytterligere to priser, en for sin avhandling Sur la meilleure méthode pour observer l'altitude des étoiles en mer («Om den beste måten å måle stjernehøyde ombord på skip») og utredningen Sur la meilleure méthode pour observer la variation de la boussole en mer («Om den beste måten å registrere kompassavvik til havs»). Disse ble alle publisert i Prix de l’Academie des Sciences («Vitenskapsakademiets priser»).
I 1729 publiserte Pierre Bouguer Essai d'optique sur la gradation de la lumière. Her utreder han ideer om hvordan lys dempes når det passerer deler av atmosfæren. Han ble dermed den første kjente oppdager av det som i dag er mer kjent som Beer-Lamberts lov. Han kom frem til at intensiteten av sollyset er mer enn 300 gange sterkere enn lyset fra månen. Han utførte dermed noen av de tidligste målinger innen fotometri. I 1730 ble han utnevnt til professor i hydrografi i Le Havre og ble etterfølgeren til Pierre Louis Maupertuis som geodet ved Vitenskapsakademiet. Han oppfant også et heliometer, som senere ble videreutviklet av Joseph von Fraunhofer. Senere ble han av akademiet forfremmet til å overta etter Maupertuis og flyttet til Paris.
I 1735 reiste Pierre Bouguer sammen med Charles Marie de La Condamine på den franske landmålingsekspedisjonen til Peru. Formålet var å måle lengden av en buegrad langs en meridian nær ekvator og å måle jordens rundhet. Hele ti år gikk med til dette oppdraget, og en omfattende dokumentasjon ble publisert av Bouguer i 1749, La figure de la terre («Jordens form»).[6] I 1746 publiserte han sin første tese om marinearkitektur, Traité du navire, der han blant annet som den første beskrev bruken av metasenter som et mål på et skips stabilitet. Nesten alle hans senere arbeider dreide seg om teorier rundt navigasjon og skipsbygging.
I januar 1750 ble Pierre Bouguer innvalgt som Fellow of the Royal Society.[7]
Anerkjennelser
[rediger | rediger kilde]Et krater på Mars bærer hans navn slik som også et krater på månen. En astroide har også blitt tildelt hans navn for å anerkjenne ham.
Pierre Bouguers navn er også knyttet til et meteorologisk fenomen omtalt som Bouguers halo (også kjent som Ulloas halo etter Antonio de Ulloa, en spanjol som deltok på ekspedisjonen til Syd-Amerika. Fenomenet kan av og til sees medsols når solen bryter frem gjennom tåkedekket. Det dannes en tåkebue tilsvarende en regnbue.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive, MacTutor-identifikator Bouguer, besøkt 31. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tf0b2s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Autorités BnF, BNF-ID 12303534c, besøkt 31. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 37, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бугер Пьер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bouguer, Pierre (1749). La figure de la terre, déterminée par les observations de Messieurs Bouguer, & de la Condamine, de l' Académie Royale des Sciences, envoyes par ordre du Roy au Pérou, pour observer aux environs de l' Equateur : avec une relation abregée de ce voyage, qui contient la description du pays dans lequel le opérations ont été faites [Jordens form, bestemt av observasjoner utført av herrene Bouguer og La Condamine i regi av Académie Royale des Sciences, etter oppdrag av kongen av Peru, i området rundt ekvator: en kort rapport fra reisen som inneholder beskrivelse av områdene der målingene ble utført.] (på fransk). Paris: Jombert.
- ^ «Library and Archive Catalogue». Royal Society. Besøkt 18. desember 2010.
- ^ Tricker, R. A. R., 1970: An Introduction to Meteorological Optics, s.192–193.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ferreiro, Larrie. Ships and Science: The Birth of Naval Architecture in the Scientific Revolution, 1600-1800. Cambridge: MIT Press, 2007
- Ferreiro, Larrie (2011). Measure of the Earth: The Enlightenment Expedition that Reshaped Our World. New York: Basic Books. s. 376. ISBN 978-0-465-01723-2. Arkivert fra originalen 22. februar 2014.
- Lamontagne, Roland. La vie et l’oeuvre de Pierre Bouguer (Pierre Bouguers liv og virke) Montreal: Presses de l’Université de Montréal, 1964
- Lamontagne, Roland. Pierre Bouguer, 1698-1758, un Blaise Pascal du XVIIIe siècle; Suivi d'une correspondence (Pierre Bouguer, 1698-1758, en «Blaise Pascal» av det 18.-århundre inkludert korrespondanse.) Manuskript. Montreal: Université de Montreal, 1998