Portal:Israel
Israel (hebraisk: מדינת ישראל) er en stat i Midtøsten som ble etablert i 1948. Landet har idag kyst mot Middelhavet og Rødehavet (Akababukten), og grenser mot Egypt, Jordan, Syria og Libanon. Den viktige elven Jordan renner via Genesaretsjøen til Dødehavet. Området Israel består av er det hellige land for fire religioner: jødedommen, kristendommen, islam og bahá'ítroen, og området har vært gjenstand for folkevandringer og konflikt i kamp om ressursene i dette som er en del av den fruktbare halvmåne. Israels eksistens, territorielt omfang og politikk er omstridte emner i internasjonal politikk. Når vi taler om «Israel» må vi skille mellom den israelske stat opprettet i 1948 og det bibelske Israel, der folkeslaget har røtter helt tilbake til Sumerriket (Abraham) og Egypt (hebreerne).
Hebraisk (hebraisk עברית) er et vest-semittisk språk, nært beslektet med araméisk og arabisk. Bibelsk hebraisk er hovedspråket i Tanákh, eller den hebraiske Bibelen. Senere utviklingsstadier inkluderer misjnaisk hebraisk og rabbinsk hebraisk. Israelsk hebraisk eller moderne hebraisk er, ved siden av arabisk, Israels offisielle språk. Hebraisk skrives med det hebraiske alfabetet.
Bibelsk hebraisk er hovedspråket i Tanákh eller den hebraiske Bibelen / Det gamle testamentet. Bibelsk hebraisk er særpreget av et relativt kompleks verbsystem og utbredt bruk av pronominale endinger. En tydelig utvikling kan ses fra det relativt enkle språket i Toráen til de mer komplekse uttrykksformer med større ordforråd og mer indirekte/poetiske uttrykksformer i Profetene og Skriftene.
I perioden etter det babylonske eksil ser vi en tydelig økning i innflytelsen fra arameisk i form av lånord og i form av grammatisk forenkling av en type som er typisk for flerspråklige samfunn. Det er uklart i hvilken grad hebraisk fortsatt var aktivt som morsmål eller ikke — men hebraisk var definitivt i stadig bruk og under språklig utvikling. Det hebraiske språket som vi ser det i Misjná har et noe enklere infleksjonssystem og fonologisk system enn hebraisk og mange lånord fra arameisk, persisk, gresk og latin (eks.: פמיליא pammíleyá (fra familia)).
- … Israel ser på Jerusalem som sin hovedstad, selv om dette ikke er godkjent av FN?
- … Israels venner på Stortinget har åtte medlemmer?
- … Vestbredden og Gaza kom under israelsk kontroll etter seksdagerskrigen i 1967?
Amos Oz (født 4. mai, 1939), opprinnelig navn Amos Klausner, er en israelsk forfatter og journalist. Oz er også professor i litteratur ved Ben-Gurion-universitetet, og er ansett som den ledende nålevende israelske forfatter. Oz har lenge støttet en tostatsløsning på konflikten mellom Israel og Palestina.
Amos Oz ble født i Jerusalem i 1939. Foreldrene, Yehuda Arieh Klausner og Fania Musman, var sionistiske immigranter fra Østeuropa. Familien hadde politisk bakgrunn fra sionisme på høyresiden. Da Oz var 12 år gammel begikk moren selvmord, noe som siden kom til å prege ham og hans forfatterskap. Politisk endret han standpunkt til å støtte arbeiderpartiet, og han sluttet seg til kibbutzen Hulda da han var 15, hvor han bodde og tok del i arbeidet frem til 1986, da han og familien flyttet til Arad. I løpet av denne perioden tok skrivingen gradvis over for gårdsarbeidet.
Bortsett fra enkelte korte artikler publiserte han ikke noe før han var 22, da begynte han å utgi bøker. Siden da har han skrevet 18 bøker på hebraisk og omlag 45 artikler og essay. Oz mottok Israels mest prestisjefylte litteraturpris i 1998 (the Israel Prize). I 2005 mottok han Goetheprisen fra byen Frankfurt i Tyskland.
Politisk står Oz nær sosialdemokratiet. Han var en av de første israelere som foreslo en tostatsløsning på konflikten mellom Israel og Palestina. I 1978 var han en av stifterne av bevegelsen «Peace Now». Oz var mot etableringen av bosetninger på Vestbredden og var blant de første til å støtte samtaler med PLO og Oslo-avtalen. I sine taler og essay angriper han stadig den antisionistiske venstresiden og understreker alltid sin sionistiske identitet.
Israel · Aviser · Demografi · Forsvar · Geografi · Historie · Israelere · Jøder · Kultur · Luftfart · Mat · Politikk · Selskaper · Utdanning
 |
|
| Emner |
|  | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Steder |
| |||||||||