(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Abortmotstandsbevegelsen – Wikipedia Hopp til innhold

Abortmotstandsbevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pro-life»)
Demonstrasjon mot abort i USA

Abortmotstandsbevegelsen også kalt for pro-life er en bevegelse som mener abort er problematisk og kritiserer inngrepet.[1] Bevegelsen finnes i hele verden, men størrelsen varierer fra land til land. I Norge er organisasjonen Menneskeverd og partiet KrF mest kjent for å ha kritisert abort.

Tilhengere av bevegelsen har ulike meninger om hvor grensen bør gå. De fleste ønsker en noe mer restriktiv holdning, noen støtter et totalforbud av abort, mens andre er åpen for unntak som for eksempel å tillate abort hvis det er fare for den gravides liv, hvis den gravide er et barn eller ved voldtekt og incest.[1][2][3]

Abortmotstandere kan både være religiøse og sekulære. Meningene de har om ekteskap, prevensjon og generell familieplanlegging kan også variere.[4][5][6]

Fellestrekkene med bevegelsen er at de mener at menneskelivet starter ved unnfangelsen og at retten til å leve er en menneskerettighet. At alle har rett til å leve fra unnfangelsen til en naturlig død er en ganske vanlig oppfattelse blant tilhengerne.[7]

Motstandrene pleier også å kristisere måten abortene blir utført på og sier at abortering kan skape et sorteringssamfunn. Noen av motstandrene har blant annet kritisert Kina for å ha abortert mange fostre basert på kjønn og flere land for å abortere vekk fostre med handikapp.[8][9][10]

Både likeverdsprinsippet og muligheten til å adoptere vekk barn en ikke kan ta vare på selv er argumenter som har blitt brukt mot å tillate fri abort.[11][12]

Motstandsbevegelsen har blant annet fått kritikk fra feministbevegelsen ettersom de mener at å ikke tillate kvinner selvbestemt abort vil gå i mot deres frihet til å bestemme over sin egen kropp og deres familieplanlegging. Tilhengere av fri abort blir ofte omtalt som pro-choice og mener at det er opp til hver enkelt kvinne å bestemme om de ønsker en abort eller ikke.[13][14]

Både voldtekts -og incestargumentet har blitt brukt blant tilhengere av fri abort hvor de mener at å ikke tillate abort i slike tilfeller vil påvirke kvinnens psykiske og fysiske helse negativt. De mener også at det ikke vil være sunt for barn å vokse opp med foreldre som ikke ønsker dem eller som ikke kan ta vare på dem på grunn av helse eller økonomiske grunner, for eksempel.[15]

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International. jobber for at flere land skal legalisere selvbestemt abort. De støtter spesielt å legalisere det i tilfeller hvor det er voldtekt, insest og hvis det er et barn som er gravid.[16][17]

Det er uenigheter om fosteret er et levende menneske som kan føle smerte og bør ha menneskerettigheter eller ikke, men den vanligste oppfatningen blant tilhengere av fri abort er at det ikke er det.[18]

Abortloven

[rediger | rediger kilde]

Abort var lenge ulovlig i Norge og kunne bli straffet med fengsling, straffearbeid og lignende. I 1913 startet en abortdebatt etter at Katti Anker Møller tok til orde for å legalisere selvbestemt abort. I 1930-årene blusset debatten opp igjen, men det ble ikke gjort noen endringer. Først i 1964 ble abort tillatt i enkelttilfeller, og i 1969 ble forslaget om at kvinner selv skulle få bestemme fremmet. I 1978 ble lov om svangerskapsavbrudd vedtatt, og siden den gang har det vært lovlig med fri abort i Norge.[19][20]

Antiabortbevegelsen

[rediger | rediger kilde]

Folkeaksjonen mot fri abort ble opprettet i 1974 av legen Erling Sagedal. Aksjonsgruppen samlet høsten 1974 inn 610 000 underskrifter mot forslaget om å legalisere abort. Andre sentrale personer i denne aksjonsgruppen var politikerne Hans Olav Tungesvik og Anne Enger Lahnstein.[20][21]

Prestene Ludvig Nessa (1949–) og Børre Knudsen (1937–2014) var også svært profilerte abortmotstandere gjennom 1970-, 1980- og 1990-tallet.. De holdt flere demonstrasjoner som fikk masse oppmerksomhet, og gjorde bruk av virkemidler som likkister og mengder av plastfostre innsmurt med griseblod i sine offentlige opptredener, der de var iført sine svarte prestekjoler og hvite prestekraver. De brukte også sine prekestoler til å refse dem som støttet fri abort, og begge ble avsatt fra sine stillinger i Den norske kirke.[22] De fortsatte med sine aksjoner mot abort utover på 2000-tallet. Så sent som i 2012 uttalte Nessa at terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 «kan ha vært en konsekvens av norsk abortpolitikk», fordi han selv flere ganger hadde lyst regjeringsbyggene i bann.[23]

I nyere tid ble organisasjonen Menneskeverd opprettet i 2002 som resultatet av en sammenslåing av foreningene Norsk Pro Vita og For Livsrett. De argumenterer mot abort med å fremholde at alle mennesker er likeverdige, og hevder at abortmotstand støtter tanken om at alle mennesker har rett til å leve fra unnfangelsen av til en naturlig død. De har blant annet kritisert de høye aborttallene i Norge, aktiv dødshjelp og abortloven. Organisasjonen deler ut livsvernsprisen til personer og organisasjoner som de mener har bidratt til opplysning om disse temaene og kamp for menneskerettighetene.[7][24][25]

Både Menneskeverd og KrF ønsket å fjerne paragraf 2.3(C) i 2018 fordi de mente at det ville føre til et sorteringssamfunn. 2.3(C) går ut på at kvinner kan ta abort etter tolvte svangerskapsuke hvis fosteret har alvorlig sykdom. Kritikken mot 2c er at fostre blir sortert vekk og at diskriminering mot funksjonshemmede øker, noe de mener går utover hvilken verdi en gir ethvert menneske.

Fosterantallsreduksjon ble kritisert for å kunne fjerne et friskt foster og kunne skade det andre fosteret, i tillegg til at en ikke visste hvilken virkninger det ville ha på familien i ettertid.[26][27][28]

I andre land

[rediger | rediger kilde]
Pro-Life demonstrasjon i Washington

Abort ble legalisert i USA på tidlig 1970-tallet i kraft av høyesterettsdommen som er kjent som «Roe v. Wade». Saken gjaldt at Norma Mccovey (under navnet Jane Roe) sa at hun hadde blitt voldtatt og ønsket en abort, noe hun i senere tid har sagt ikke var sant. Mccovery skiftet syn på abortspørsmålet etter å ha blitt kristen på 1980-tallet. Hun har uttalt at hun angrer på at hun startet saken som førte til at abort ble legalisert i USA.[29][30][31]

I USA er det flere organisasjoner som arbeider mot abort, eksempler er Live Action, March for Life og Susan B. Anthony List. Blant USAs mest kjente abortmotstandere finner man Ben Shapiro, Lila Rose, Gianna Jessen og Melissa Ohden.[32][33][34]

Live Action

[rediger | rediger kilde]

Live Action er en abortmotstandsorganisasjon som ble opprettet av Lila Rose da hun var 15 år gammel. Hun besøkte klinikker drevet av organisasjonen Planned Parenthood, og oppga at hun var gravid og ønsket abort. Med skjult kamera stilte hun spørsmål til de ansatte for å finne ut om Planned Parenthood opptrådte ulovlig, og publiserte opptakene for å fraråde kvinner fra å ta abort og å forberede dem på hva som skjer på klinikkene.[34] Live Action har blant annet publisert på sine nettsider anklager om at Planned Parenthood selger materiale fra aborterte fostre til forskning, har unnlatt å politianmelde mistenkte når unge pasienter har blitt offer for voldtekt, og unnlater å gi detaljert og presis informasjon om hvordan en abort faktisk foregår.[35][36] Live Action har også kritisert delstatene New York og Illinois for å legalisere abort opp til niende måned, siden fosteret har kommet lengre i utviklingen, og gått ut med støtte til Alabama og en del andre delstater som har vedtatt innstramminger av abortloven.[37][38]

Anthony Levatino

[rediger | rediger kilde]

Mange abortmotstandere i USA har kritisert hvordan abort utføres. Abortmotstandere som den amerikanske legen Anthony Levatino, Lila Rose og en rekke andre har lagd videoer og skrevet innlegg om hvordan de mener at en abort blir utført.[39][40][41]

I sine videoer hevder den tidligere abortlegen Anthony Levatino at både pillemetoden og den kirurgiske metoden er grusomme. Levatino forteller at ved pillemetoden vil medikamentene blokkere fosterets nærings- og luftveier, noe han sammenligner med å sulte og kvele til døde. Han sier også at ved kirurgisk abort blir fosterets lemmer delt opp i flere biter hvis det er for stort før det kan suges og skrapes ut av livmoren. Han mener at det ikke er uvanlig å knuse eller rive lemmene fra hverandre. Hensikten med videoene hans var å skremme kvinner fra å ta abort. Han sluttet som abortlege etter å ha endret standpunkt i abortsaken. Reklamevideoene og holdningskampanjene som Levatino står bak, har blitt publisert på YouTube-kanalen og nettsiden til den amerikanske anti-abort organisasjonen Live Action.[40][42][43]

Gianna Jessen og Melissa Ohden

[rediger | rediger kilde]

Gianna Jessen og Melissa Ohden er to amerikanske kvinner som overlevde isoton saltvannløsningsabort og vokste opp som adoptivbarn. Bakgrunnen deres motiverte dem til aktivismen. Begge er positive til adopsjon og ser livet som en menneskerettighet.[44][45][46] Jessen og Ohden har også deltatt på høring om Planned Parenthood i kongressen. Det ble ikke funnet noen konkrete bevis på at Planned Parenthood hadde solgt materiale fra aborterte fostre.[47][48]

Argentina

[rediger | rediger kilde]

Argentina er et katolsk land, og abort er ulovlig unntatt hvis det er fare for den gravides liv samt dersom graviditeten er oppstått som følge av voldtekt. Sommeren 2018 drøftet det argentinske senatet et forslag om å tillate fri abort, men forslaget gikk ikke gjennom og tapte med 38 stemmer mot 31. Motstanderne av abortforslaget brukte det argentinske flaggets farger i demonstrasjonene, mens feministbevegelsen hadde grønt som sin symbolfarge. Både prester og biskoper gikk ut og erklærte sin motstand mot lovforslaget om fri abort.[49][50]

Argentina er pave Frans' hjemland[49] og han har som alle paver i nyere tid uttalt seg om abortsaken. Både han og andre paver har sammenlignet abort med leiemord, holocaust og lignende, og hevdet at det er drap på uskyldige barn og sorterer vekk de som er annerledes.[51][52][53]

I Polen er selvbestemt abort ulovlig med unntak av hvis det er fare for den gravides liv og ved voldtekt. Polen har flere organisasjoner som jobber mot legalisering av abort som blant annet «Ordro Luris» og «Rett til å leve». I 2008 ble et adopsjonstilbud opprettet av stiftelsen Caritas og kalles for «Livets vindu». Tilbudet går ut på at kvinner kan adoptere vekk barn anonymt ved å levere dem gjennom en luke. Det er nonner som driver prosjektet. Feministgrupper anslår allikevel at det utføres 150 000 aborter enten ulovlig innad i landet eller hvor kvinner reiser til utlandet for å gjøre det.[54][55] «Ordro Luris» hadde en underskriftskampanje hvor de ønsket innstramming av abortloven i 2016 hvor de greide å samle inn 450 000 underskrifter. Ifølge loven må alle forslag som har flere enn 100 000 underskrifter behandles i den lovgivende forsamlingen i Polen.[55]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «The Varied Viewpoints on Abortion». www.plannedparenthood.org (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  2. ^ «Abort ved voldtekt og incest» (PDF). Menneskeverd. Arkivert fra originalen (PDF) 9. august 2016. Besøkt 19. juni 2009. 
  3. ^ «Advarer kristne mot abort etter incest». www.vl.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  4. ^ «secularprolife». secularprolife (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  5. ^ «– Jeg var abortmotstander i ett år». Minerva. 2. april 2017. Arkivert fra originalen 6. september 2018. Besøkt 9. juni 2019. 
  6. ^ Reynolds, Anna (9. februar 2019). «You might think contraception is a solution to abortion. It isn't. Here's proof.». Live Action News (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  7. ^ a b «Om oss». Menneskeverd. 31. mai 2012. Besøkt 9. juni 2019. 
  8. ^ «Sortering». Menneskeverd. 9. juli 2013. Besøkt 9. juni 2019. 
  9. ^ «- Vi er et sorteringssamfunn». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  10. ^ Hermanstad, Christina Listanco (30. juli 2009). «13 millioner aborter i året i Kina». NRK. Besøkt 9. juni 2019. 
  11. ^ «Takknemlig for at moren gav henne livet». Menneskeverd. 8. mars 2017. Besøkt 9. juni 2019. 
  12. ^ Wallace, Deanna (8. juli 2013). «Answering three big adoption myths». Live Action News (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  13. ^ «Rødt - Fordi fellesskap fungerer». xn--rdt-0na.no. Besøkt 9. juni 2019. 
  14. ^ «Min kropp – Mitt liv – Mitt valg». Nordnorsk Debatt. Arkivert fra originalen 20. november 2018. Besøkt 9. juni 2019. 
  15. ^ AUF, Hedda Hernborg, leder i Molde (26. januar 2019). «Nei, abort er ikke drap!». rbnett.no. Besøkt 9. juni 2019. 
  16. ^ «11-åring nektet abort etter voldtekt». amnesty.no. Besøkt 9. juni 2019. 
  17. ^ «Abort, seksualitet og helse». amnesty.no. Besøkt 9. juni 2019. 
  18. ^ Sundby, Johanne (17. august 2013). «Hva er det med abort?». Radikal Portal. Besøkt 9. juni 2019. 
  19. ^ Lønnå, Elisabeth (25. mars 2019). «abortkampen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  20. ^ a b NTB, Bibiana Dahle Piene. «40 år siden Stortinget sa ja til fri abort». Aftenbladet (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  21. ^ «Abortkampen på 1970-tallet». Kvinnehistorie.no (på norsk). Besøkt 16. september 2021. 
  22. ^ «Ludvig Nessa: 22. juli skyldtes norsk abortpolitikk». www.vl.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  23. ^ «Ludvig Nessa «lyste regjeringsbygget i bann»». Dagbladet.no (på norsk). 9. mai 2012. Besøkt 25. juni 2019. «Mener terrorbomben 22. juli 2011 kan ha vært en konsekvens av norsk abortpolitikk.» 
  24. ^ «Tema: Fosterreduksjon». Menneskeverd. 14. mars 2014. Besøkt 9. juni 2019. 
  25. ^ «Bevisst desinformasjon om abortlovens §2c». Menneskeverd. 3. desember 2018. Besøkt 9. juni 2019. 
  26. ^ «Viktig gjennomslag mot tvillingabort». Kristelig Folkeparti (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  27. ^ «Kristelig Folkeparti». Kristelig Folkeparti (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. juni 2019. Besøkt 9. juni 2019. 
  28. ^ «Sortering og tvillingabort – Hva mener egentlig KrF?». Kristelig Folkeparti (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  29. ^ Emily Langer (18. februar 2017). «Norma McCorvey, Jane Roe of Roe v. Wade decision legalizing abortion nationwide, dies at 69». Washington Post. Besøkt 19. juni 2009. 
  30. ^ Prager, Joshua. «Tracing the Life of Norma McCorvey, “Jane Roe” of Roe v. Wade, and Why She’d Favor an Abortion Ban». The Hive (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  31. ^ Radio, Sveriges. «Abortmotståndet på frammarsch - Nyheter (Ekot)». sverigesradio.se (på svensk). Besøkt 9. juni 2019. 
  32. ^ «About the March for Life». March For Life (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  33. ^ «Susan B. Anthony List | Advancing Pro-Life Leadership». Susan B. Anthony List (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  34. ^ a b «Who We Are | Live Action» (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  35. ^ Newsroom (14. juli 2015). «Planned Parenthood director caught on tape selling aborted 'baby parts'». Live Action News (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  36. ^ Fiano-Chesser, Cassy (6. juni 2016). «Inside Planned Parenthood: Covering up sexual abuse». Live Action News (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  37. ^ Newsroom (31. mai 2019). «'Dark day': Illinois lawmakers pass abortion bill far worse than New York's». Live Action News (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  38. ^ Novielli, Carole (16. mai 2019). «Debunking 9 myths surrounding Alabama's abortion law». Live Action News (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  39. ^ Brown, Kristi Burton (4. mars 2016). «What really happens during a suction D&C abortion?». Live Action News (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  40. ^ a b Live Action (3. mai 2016). «1st Trimester Medical Abortion: Abortion Pills». Besøkt 9. juni 2019. 
  41. ^ «Abortion Methods: The Gruesome Reality of How Babies Are Killed in Abortion». LifeNews.com (på engelsk). 17. februar 2014. Besøkt 9. juni 2019. 
  42. ^ Live Action (23. februar 2016). «2nd Trimester Surgical Abortion: Dilation and Evacuation (D & E)». Besøkt 9. juni 2019. 
  43. ^ Live Action (23. februar 2016). «1st Trimester Surgical Abortion: Suction (Aspiration) D & C». Besøkt 9. juni 2019. 
  44. ^ «Overlevde abort, talte til kongressen». dagen.no (på engelsk). 19. september 2015. Arkivert fra originalen 24. februar 2017. Besøkt 9. juni 2019. 
  45. ^ Day, Elizabeth (4. desember 2005). «Gianna Jessen was aborted at 7½ months. She survived. Astonishingly, she has forgiven her mother for trying to kill her.» (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 9. juni 2019. 
  46. ^ Hansen, Trine Overå. «Hadde dårlig samvittighet for å ha overlevd abort». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  47. ^ Sandhya Somashekhar (9. september 2015). «Planned Parenthood hearing on Hill evokes old battles over abortion». Washington Post. Besøkt 19. juni 2009. 
  48. ^ http://www.washingtontimes.com, The Washington Times. «Planned Parenthood misleads, women testify at congressional hearing». The Washington Times (på engelsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  49. ^ a b Bakken, Laila Ø (9. august 2018). «Senatorene sier nei til selvbestemt abort». NRK. Besøkt 9. juni 2019. 
  50. ^ «Abortkamp i Argentina: – Abortsaken får frem det verste i oss alle». universitas.no. Besøkt 9. juni 2019. 
  51. ^ «Paven sammenligner abort med nazistenes etniske rensing». www.vg.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  52. ^ «Paven sammenligner abort med leiemord». www.vl.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  53. ^ «Paven sammenligner abort med Holocaust». www.vg.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2019. 
  54. ^ Norstrøm, Guri (3. juni 2018). «I Polen kan man levere fra seg babyen sin i ei luke». NRK. Besøkt 27. juni 2019. 
  55. ^ a b AS, TV 2. «Polen: Foreslår å fengsle alle kvinner som tar abort». TV 2. Besøkt 27. juni 2019.