Qingzhou
Qingzhou (kinesisk:
Historie
[rediger | rediger kilde]Qingzhou har sitt navn etter Qing, etter en av de ni provinser som man leser om i geografikapittelet Yu Gong i det kinesiske klassiske skrift Shujing[1], fra de stridende rikers tid i kinesisk historie (403-221 f.Kr.) Byens historie kan spores tilbake minst 200 år før Kristus, da den var del av Dongyis kulturområde.
Tidligere var byen, som i århundrer het Yidu, provinshovedstad for Shandong.
Navnet Qingzhou ble tatt i bruk igjen den 30. mars 1986 da det kinesiske statsråd den 11. mars samme år hadde oppløst fylket Yidu
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]I 1996 fant arkeologer 200 nedgravde buddhistiske statuer ved Qingzhou. Statuene antas å ha blitt gravd ned som en følge av Song-dynastiets keiser Huizongs kamp mot buddhismen – han foretrakk taoismen.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Etter kommunalreformen i 2007 består Qingzhou av tre subdistrikter og ni storkommuner:
- Subdistriktet Wangfu (
王 府 街道 ), sentrum; - Subdistriktet Yidu (
益 都 街道 ); - Subdistriktet Yunmenshan (
云 门山街道 ); - Storkommunen Mihe (
弥 河 镇); - Storkommunen Wangfen (
王 坟镇); - Storkommunen Miaozi (庙子镇);
- Storkommunen Shaozhuang (邵庄镇);
- Storkommunen Gaoliu (
高柳 镇); - Storkommunen Heguan (
何 官 镇); - Storkommunen Dongxia (东夏镇);
- Storkommunen Tanfang (谭坊镇);
- Storkommunen Huanglou (
黄 楼 镇).
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ James Legge: The Chinese Classics, Vol. III : The Shoo King or The Book of Historical Documents, Taipei: reprinted by SMC Publishing Inc., 1994, ISBN 957-638-040-5