Reggenza Italiana del Carnaro
| Reggenza Italiana del Carnaro Det italienske styret av Carnaro | ||||
| Ikke-anerkjent stat | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Flagget var tegnet av D'Annunzio, med innskriften 'Quis contra nos' (latin: «Hvem kan stå mot oss?») | ||||
 | ||||
| Hovedstad | Fiume | |||
| Språk | Italiensk | |||
| Styreform | Republikk | |||
| Duce | ||||
| - 1919-1920 | Gabriele D'Annunzio | |||
| Historisk periode | Mellomkrigstiden | |||
| - Saint-Germain-traktaten | 2. september 1919 | |||
| - Grunnlagt | 1919 | |||
| - Okkupasjon av irregulære italienske styrker | 12. september 1919 | |||
| - Konstitusjon vedtatt | 2. september 1920 | |||
| - Kapitulasjon etter italiensk bombardement | 29. desember 1920 | |||
| - Opphørte | 1920 | |||
| I dag en del av | Kroatia | |||
.svg){kind=small}
Reggenza Italiana del Carnaro (italiensk: «Det italienske styret av Carnaro» var en stat som ble utropt av Gabriele d'Annunzio i Fiume, idag Rijeka i Kroatia etter at han hadde stilt seg i spissen for et opprør blant de italienske soldatene i byen og selv rykket inn med ytterligere 2 000 mann 12. september 1919. Navnet ble tatt fra Kvarnerbukta (Golfo del Carnaro på italiensk, Kvarnerski zaljev på kroatisk),hvor byen ligger. Den selvproklamerte staten fikk aldri noen internasjonal anerkjennelse og ble etter et italiensk militært angrep i desember 1920 erstattet av Fristaten Fiume.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Irredentisme
Etter første verdenskrig ble D'Annunzio en talsmann som mente at Italia i Saint-Germain-traktaten og Trianon-traktaten ikke fikk det de tidligere hadde blitt lovet, blant annet Dalmatia og havnebyen Fiume. Det siste skapte store reaksjoner, også lokalt og blant de italienske soldatene som sto i byen, da denne byen med rundt 60 000 innbyggere hadde en etnisk italiensk majoritet på rundt 40 000 venetiansk-talende innbyggere og slik sett stred det mot nasjonalitetsprinsippene i Versaillestraktaten at denne byen ikke ble en del av Italia, men ble gitt til den nye staten Kongeriket Jugoslavia da denne trengte en havneby med jernbanetilknytning.
Militær overtakelse
[rediger | rediger kilde]D'Annunzio ble oppfordret til å lede et opprør, og 12. september 1919 ledet han en irregulær styrke på 2 000 italienske arditi-grupper fra byen og tvang den allierte okkupasjonsstyrken fra USA, Storbritannia og Frankrike til å forlate byen. De håpet at dette skulle medføre at Italia annekterte byen, men Italia iverksatte i stedet en blokade.
Uavhengighet
[rediger | rediger kilde]
D'Annunzio erklærte da byen for å være en uavhengig stat med navnet Reggenza Italiana del Carnaro med en konstitusjon som lignet den senere italienske fascistiske konstitusjonen. Samtidig hadde konstitusjonen en rekke liberale islett som lå langt foran sin tid, blant annet innførte den full stemmerett for kvinner. Men de bærende ideologiske elementene var fra syndikalisten Alceste de Ambris med ulike innslag av anarkistiske, syndikalistiske og republikanske idéer.
Han innførte en rekke symboler som romersk hilsen og fascistiske fasces og tittelen il Duce på seg selv, som alle senere ble overtatt av Mussolinis fascistiske styre i Italia. Opprørerne fikk en viss støtte fra elementer innen den italienske marinen som da jageren Espero sluttet seg til D'Annunzios lokale styrke.[1] I tillegg kom det en rekke nasjonalister fra Italia, herunder elitesoldater fra første verdenskrig og hadde både kamptrening og våpenkjennskap.
Han søkte ulike allianser, både blant separatistgrupper på Balkan, og blant nasjonalistiske grupper innen Italia, og planla og propaganderte for en marsj mot Roma og understreket stadig sterkere en arbeiderorientering i politikken, men uten å få tilstrekkelig støtte, heller ikke fra Mussolini som hadde blitt satt på sidelinjen av D'Annunzios handlekraft.
Avvikling
[rediger | rediger kilde]Han måtte gi opp dette forsøket da italienske styrker angrep byen 24. desember, med en styrke på 4 000 veltrente og motiverte soldater. Den italienske marinen startet 26. desember et bombardement av byen fra krysseren Andrea Doria som medførte at D'Annunzio kapitulerte 29. desember 1920 for å spare byen for ytterligere ødeleggelser.
Det ble gitt et generelt amnesti i forbindelse med kapitulasjonen, og D'Annunzio ble igjen i byen i noen dager for å begrave sine døde, før han reiste tilbake til Italia og sitt hjem i Gardone Riviera ved Gardasjøen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «D'ANNUNZIO PAYS DESERTING SAILORS; Hands Out 10,000 Francs to Crew of Destroyer--Its Officer Bound to Gun.WRANGEL TROOPS NEAR BYMany in Rome Look Hopefully toGiolitti to Find a Way Outof Flume Crisis». The New York Times. 11. desember 1920. Besøkt 5. desember 2010.