Right Cross
| Right Cross | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår |
| ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 90 min[1] | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | John Sturges | ||
| Produsent | Armand Deutsch | ||
| Manusforfatter | Charles Schnee | ||
| Musikk | David Raksin | ||
| Sjeffotograf | Norbert Brodine | ||
| Klipp | James E. Newcom | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | |||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | 873 000 dollar[2] | ||
| Totalomsetning | 1 302 000 dollar[2] | ||
| Prod.selskap | Metro-Goldwyn-Mayer | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Right Cross er en amerikansk dramafilm fra 1950, regissert av John Sturges og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller June Allyson, Dick Powell, Ricardo Montalbán og Lionel Barrymore. Filmen handler om en suksessfull bokser som er kjæreste med datteren til boksepromotøren sin. Han frykter imidlertid at hun ville mistet interessen dersom han ikke lenger var tittelholder. Manus er skrevet av Charles Schnee.
Handling
[rediger | rediger kilde]Bokseren Johnny Monterez (Ricardo Montalbán) skader hånden sin under en treningskamp. Legen George Esmond (Frank Ferguson) informerer han om at alle boksekampene hans har ført til så store skader i hånden at han risikerer å måtte legge karrieren på hyllen når som helst. Johnny vil ikke at noen skal få vite om dette og later som om hånden hans kommer til å bli helt bra igjen. Han er spesielt urolig for forholdet sitt med Pat O'Malley (June Allyson), datteren til boksepromotøren sin, Sean (Lionel Barrymore). Johnny har mindreverdighetskomplekser på grunn av sin meksikanske bakgrunn og tror at Pat bare er interessert i ham fordi han er tittelholder. Pat ønsker å gifte seg, men Johnny vil ikke fri til henne før han føler at han har sikret fremtiden sin økonomisk. Dette fører til mange krangler mellom dem, der deres felles venn, journalisten Rick Gavery (Dick Powell), må være mellommann. Rick er også forelsket i Pat, men ser at det er Johnny hun elsker.
Sean var tidligere en ledende boksepromotør, men nå er Johnny den eneste stjernen i stallen hans. I tillegg har han store helseproblemer og trenger hjelp av Pat til den daglige driften. Johnny vurderer å bytte til en annen promotør, Allan Goff (Barry Kelley), som tilbyr ham en lukrativ langtidskontrakt, der han er sikret økonomisk også etter at han pensjonerer seg som bokser. Han forteller Pat om planene sine mens de er ute på restaurant. Hun forventet et frieri, men blir skuffet over det hun opplever som et svik. Kort tid senere dør Sean og Pat mener at Johnny har skyld i dette. Johnny har en tittelkamp mot Al Heldon (Courtland Shepard), som alle tror at han kommer til å vinne. Rick får imidlertid et tips om at Al har sett på videoer av Johnny og funnet en svakhet ved boksestilen hans. Johnny taper kampen og tror at han har mistet alt. Da Rick kommer for å snakke med ham etterpå, slår Johnny ham ned og ødelegger hånden sin. Senere får Johnny besøk av Pat og Rick og han innser at Pat er interessert i ham bare for den han er.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- June Allyson som Pat O'Malley
- Dick Powell som Rick Gavery
- Ricardo Montalbán som Johnny Monterez
- Lionel Barrymore som Sean O'Malley
- Teresa Celli som Marina Monterez
- Barry Kelley som Allan Goff
- Tom Powers som Tom Balford
- Mimi Aguglia som mor Monterez
- Marianne Stewart som Audrey
- John Gallaudet som Phil Tripp
- Wally Maher som første reporter
- Larry Keating som andre reporter
- Kenneth Tobey som Ken, den tredje reporteren
- Bert Davidson som fjerde reporter
- Ukrediterte roller
- Harry Shannon som Haggerty
- Frank Ferguson som dr. George Esmond
- Courtland Shepard som Al Heldon
- Marilyn Monroe som Dusky Ledue
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Charles Schnees første utkast til manus hadde tittelen The Big Money. Rollefiguren Rick Gavery het opprinnelig Danny Malone, mens Pat O'Malley het Kit. Danny ender opp med en rødhåret modell ved navn Dusky på slutten av filmen. I det endelige manuset er kun én kort scene med Dusky beholdt, der Rick mislykkes i å sjekke henne opp.[3] Gloria DeHaven og Ava Gardner ble vurdert i rollen som Pat O'Malley, før den til slutt gikk til June Allyson.[4]
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]New York Daily Mirror mente at regissør Sturges hadde skapt en fin balanse mellom actionscener og kjærlighetsscener, mens New York Daily News roste skuespillerne, dialogen og filmens humor.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «RIGHT CROSS (U)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 21. juni 1950. Arkivert fra originalen 19. september 2016.
- ^ a b The Eddie Mannix Ledger (på engelsk). Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study.
- ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. s. 66–67. ISBN 978-0823084142.
- ^ «Right Cross» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 7. mars 2016.
- ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. s. 251. ISBN 978-0879517182.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Right Cross på Internet Movie Database
- (no) Right Cross hos Filmfront
- (sv) Right Cross i Svensk Filmdatabas
- (en) Right Cross på AllMovie
- (fr) Right Cross på Allociné
- (nl) Right Cross på MovieMeter
- (en) Right Cross på Turner Classic Movies
- (en) Right Cross på The Movie Database – film
- (en) Right Cross på American Film Institute
- (en) Right Cross på Rotten Tomatoes
