Rudolf Slánský
| Rudolf Slánský | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Rudolf Slánský 31. juli 1901[1][2][3][4]  Nezvěstice[5][3][6][7] | ||
| Død | 3. des. 1952[1][2][4][5] (51 år) Praha[8][5][6][9] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Josefa Slánská | ||
| Far | Šimon Slánský | ||
| Søsken | Richard Slánský | ||
| Barn | Rudolf Slánský Marta Slánská | ||
| Parti | Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia | ||
| Utmerkelser | Order of Socialism (1951)[10] | ||
Rudolf Slánský (født 31. juli 1901 i Nezvěstice nær Blovice i Böhmen i Østerrike-Ungarn, henrettet 3. desember 1952 i Praha) var en tsjekkisk kommunistisk politiker og kommunistpartiets generalsekretær etter den annen verdenskrig. Han var en av de ledende grunnleggerne av kommunistpartiets regime i Tsjekkoslovakia på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet. Han falt senere i unåde og ble henrettet etter en skinnprosess.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Rudolg Slánský gikk på gymnasiet i Plzeň på handelslinje. Etter slutten av første verdenskrig flyttet han til Praha, der han oppdaget det venstreintellektuelle miljø i institusjoner som den marxistiske Club.
Kommunistleder
[rediger | rediger kilde]I1921 ble han med i kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia da det brøt ut fra Det sosialdemokratiske parti. Han avanserte innen partiet og ble assistent til dets leder, Klement Gottwald. Ved den femte partikongress i 1929 ble Slánský medlem av partipresidiet og politbyrået, og Gottwald ble generalsekretær.
Fra 1929 til 1935 bodde Slánský på skjkult adresse på grunn av kommunistpartiets illegale status. I 1935, da partiet ble tillatt å delta i politikken, ble både han og Gottwald valgt til nasjonalforsamlingen. Deres adgang ble imidlertid stanset da Tsjekkoslovakia blr oppdelt av Münchenavtalen i 1938. Da Tyskland okkuperte Sudetenland i oktober 1938 flyktet Slánský, sammen med en stor del av det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets ledere til Sovjetunionen.
I Moskva arbeidet RudolfSlánský med radiokringkasting til Tsjekkoslovakia fra Radio Moskva. Han opplevde forsvaret av Moskva mot tyskerne under vinteren 1941-42. Hans tid i Moskva bragte ham i kontakt med sovjetiske kommunister og de ofte brutale metoder de benyttet for å holde på partidisiplinen.
I 1943 ble Slánskýs spedbarnsdatter, Naďa (Nadia) bortført med vold fraut av barnevognen av en kvinne, mens hun ble passet av sin åtteårige bror, Rudolf, som gjorde motstand. Kvinnen kjente til enkeltheter om fru Slánský, som hennes arbeide i Radio Moskva. Verken Nadia eller kidnapperne ble noensinne funnet. Slánskýs enke har fortalt om de skriftlige henvendelser de rettet til politiet og til Stalin selv, alle ble ubesvarte.[11][12]
Under sin tid i eksil i Sovjetunionen, organiserte Rudolf Slánský tsjekkoslovakiske arméenheter, med hvilke han returnerte til Tsjekkoslovakia i 1944 for å delta i den slovakiske nasjonale gjenoppbygging.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I 1945, etter andre verdenskrig, returnerte Slánský blant øvrige tsjekkoslovakiske ledere fra eksil i London og Moskva, og holdt møter som førte til ny regjering under Edvard Beneš. Ved den 8. partikongress i kommunistpartiet i mars 1946 ble Slánský generalsekretær i partiet. Dette gjorde ham til andremann i partiet bak Gottwald, som ble leder for en koalisjonsregjering etter valget som ble avholdt samme år.
I 1948 tok kommunistpartiet makten i februarkuppet. Rudolf Slánský ble dermed den nest mektigste mannen i landet bak president Gottwald. To år senere anklaget Gottwald to av Slánskýs nære medarbeidere, Otto Šling og Bedřich Reicin, for å ha forbrutt seg mot kommunistpartiet, og Slánský hadde ikke tilstrekkelig innflytelse til å bekjempe anklagene. Han ble også anklaget for økonomiske og industrielle problemer, noe som kostet ham folkelig støtte.
Anklager, skinnprosess, henrettelse
[rediger | rediger kilde]I november 1951 ble Slánský og 13 andre personer arrestert og anklaget for å være titoister. Partiretorikken hevdet at Slánský spionerte som en del av en internasjonal vestkapitalistisk konspirasjon for å undergrave sosialismen, og at det å straffe ham skulle være en hevn for de nazistiske mordene på de tsjekkiske kommunistene Jan Sverma og Julius Fučík under andre verdenskrig. I fengselet ble han torturert, og han forsøkte å begå selvmord.
I en for tiden typisk skinnprosess ble Slánský funnet skyldig i «trotskistisk-titoist-sionistiske aktiviteter i den amerikanske imperialismes tjeneste» og ble hengt offentlig i Pankrácfengelset den 3. desember 1952. Hans kropp ble kremert, og asken spredt på en isbelagt vei utenfor Praha.
Posthumt
[rediger | rediger kilde]Efter Josef Stalins død ble Rudolf Slánský beskyldt av Antonín Novotný for å ha innført stalinistiske forhørsmetoder i Tsjekkoslovakia. Det som hendte Slánský og andre ofre for utrenskningsforsøkene ble offentliggjort i april 1963, og de fikk full opprettelse i mai 1968. Etter fløyelsrevolusjonen i 1989 utså den nye president Václav Havel Slánskýs sønn, som også het Rudolf, til tsjekkisk ambassadør i Sovjetunionen.
Slánský var den mektigste politiker som ble avrettet under kommunistpartiets regjering i Tsjekkoslovakia. Deretter ble behandlingen av ledere som falt i unåde mer sivilisert: de ble bare fratatt makten og satt i pensjon.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jan Gerber: Ein Prozess in Prag. Das Volk gegen Rudolf Slánský und Genossen, Göttingen / Bristol 2016, ISBN 978-3-525-37047-6.
- Jan Gerber: Prager Perspektiven. Der Slánský-Prozess 1952, in: Jahrbuch des Simon-Dubnow-Instituts/Simon Dubnow Institute Yearbook 9 (2010). S. 575–620
- Jan Gerber: Slánský-Prozess, i: Dan Diner (Hrsg.): Enzyklopädie jüdischer Geschichte und Kultur (EJGK). Band 5, Metzler, Stuttgart/Weimar 2014, S. 508–513
- Georg Hermann Hodos: Schauprozesse. Stalinistische Säuberungen in Osteuropa 1948–1954. Campus, Frankfurt am Main / New York, NY 1988, ISBN 3-593-33912-9.
- Justizministerium (Hrsg.): Prozess gegen die Leitung des staatsfeindlichen Verschwörerzentrums mit Rudolf Slánsky an der Spitze, Orbis, Praha 1953 (Enthält die Protokolle des achttägigen Prozesses. Anklage in einem Satz: „Verbrecherische trotzkistische und titoistische Clique, die zusammen mit Gestapoagenten und US-Imperialisten die Volksdemokratien stürzen wollte.“ In mehreren Sprachen herausgegeben.).
- Karel Kaplan: Die politischen Prozesse in der Tschechoslowakei 1948–1954. Oldenbourg, München 1986, ISBN 3-486-51081-9.
- Karel Kaplan: Zpráva o zavraždění generálního tajemníka, Mladá fronta, Praha 1992, ISBN 80-204-0269-1 (tschechisch).
- Karel Kaplan, Pavel Kosatík: Gottwaldovi muži, Paseka, Praha / Litomyšl 2004, ISBN 80-7185-616-9 (tschechisch).
- Heda Margolius Kovály: Eine Jüdin in Prag. Unter dem Schatten von Hitler und Stalin (Originaltitel: Under A Cruel Star: A Life in Prague 1941–1968. Holmes & Meier, New York, 1997, ISBN 0-8419-1377-3, übersetzt und bearbeitet durch Francis Epstein, Helen Epstein und die Autorin, aus dem Amerikanischen übersetzt von H.-H. Harbort), Rowohlt, Berlin 1992, ISBN 3-87134-035-9 (selvbiografi 1941–1968).
- Artur Gérard London: Ich gestehe. Der Prozess um Rudolf Slánský (Originaltitel: L' aveu, Dans l'engrenage du procés de Prague, Gallimard, Paris 1968, aus dem Französisch übersetzt von Willy Thaler), Hoffmann und Campe, Hamburg 1982, ISBN 3-455-04500-6.
- Miroslav Šiška; Eckart Mehls (Hrsg.): Verschwörer, Staatsfeinde, Spione … Politische Prozesse in der Tschechoslowakei 1948–1954 (Originaltitel: Bíla místa naší historie – 50. léta übersetzt von Bärbel Birnstengel), Dietz, Berlin, 1991, ISBN 3-320-01674-1.
- Walther Skaupy, Große Prozesse der Weltgeschichte, Der "Prozess gegen die Leitung des staatsfeindlichen Verschwörerzentrums mit Rudolf Slansky an der Spitze", S. 307 ff, Magnus Verlag, Essen
- Josefa Slánská: Zpráva o mém muži. Svoboda, Praha, 1990, ISBN 80-205-0165-7 (Das Buch konnte in der Tschechoslowakei erst 1990 erscheinen, wurde aber 1969 in verschiedenen Übersetzungen veröffentlicht, u. a. als Bericht über meinen Mann: Die Affaire Slánský (übersetzt von Peter Aschner). Europa-Verlag, Wien / Frankfurt am Main, Zürich 1969 / Report on My Husband (übersetzt von Edith Pargeter). Hutchinson, London / New York, NY 1969)
- Rudolf Ströbinger: Der Mord am Generalsekretär. Stalins letzter Schauprozess – das Tribunal mit Rudolf Slánský in Prag [Dokumentarroman zum Fernsehfilm], Burg, Stuttgart / Bonn 1983, ISBN 3-922801-39-0.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Rudolf Slansky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rudolf-Slansky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Jødisk fødsels-, ekteskaps- og dødsregister Spálené Poříčí (1868–1933), vademecum.nacr.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Rudolf Slansky, Munzinger IBA 00000004305, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61499, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01111803, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сланский Рудольф, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сланский Рудольф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ceskatelevize.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slánská, Josefa 1969: 121-125, cited at Lukeš: 7
- ^ There is an English translation of a story recounted by Ignác Bilík (which Bilík claimed to have been told in prison by Evžen Löbl (Eugen Loebl), a co-defendant in the future Slánský trial), which contradicts Josefa Slánská's memoir. Rudolf Slánský allegedly discovered that his daughter had been abducted by the wife of a high-ranking Soviet official, and was allegedly too intimidated by the power of such people in the Soviet system to try and retrieve his daughter. This apparently fourth hand account is published online at Paměť národa (Website), including the sound recording of Bilík's narration. Arkivert 5. februar 2017 hos Wayback Machine.