(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Russlands sentralbank – Wikipedia Hopp til innhold

Russlands sentralbank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Russlands sentralbank
HovedkontorBank of Russia Building
Stiftet13. juli 1990
SentralbanksjefElvira Nabiullina (24. juni 2013)
Sentralbank forRussland
Valutarussisk rubel
ISO 4217RUB
Nettstedwww.cbr.ru
cbr.ru (ru)
cbr.ru (en)
ErstatterUSSR State Bank
Sentralbanksjef Elvira Nabiullina (2007).

Russlands sentralbank (russisk: Банк Росси́и, engelsk: Central Bank of The Russian Federation) er sentralbanken i Russland. Dagens sentralbank ble etablert i 1990, da Sovjetunionen ble oppløst, og er medlem av Den internasjonale oppgjørsbanken.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Det russiske keiserdømmet

Sentralbankens forløper, Det russiske keiserdømmets statsbank (State Bank of the Russian Empire), ble etablert i 1860, da tsar Aleksander II renoverte det russiske bankvesenet.[1] Statsbanken ble etablert da kapitalismen begynte å etablere seg i Russland, og Alexander von Stieglitz var den første sentralbanksjefen. Statsbanken var primært en bank som ytet kortsiktig kreditt, og ble etablert for å øke handelen og styrke pengesystemet. De første årene, fra 1860 til 1894 var banken hovedskelig en hjelpefunksjon for finansdepartementet og deres økonomiske politikk.[2]

På begynnelsen av 1880-tallet forberedte statsbanken en reform av pengesystemet, som ble iverksatt fra 1895 til 1898. I denne perioden fikk statsbanken retten til å utstede valuta, og i 1898 ble gull-monometallismen innført.

I etterkant av Den russisk-japanske krig fra 1904 til 1905 og 1905-revolusjonen var Russland inne i en økonomisk krise, og statsbanken fikk i større grad i oppgave å være bankenes bank, og ved starten av første verdenskrig var institusjonen en av de største långiverne i Europa, med store gullreserver. Under første verdenskrig finansierte statsbanken Russlands krigsinnsats, og gullreservene sank fra 1.604 mrd rubler i juni 1914 til 1.101 mrd rubler i september 1917. Den 25. oktober 1917 regner man som slutten på statsbankens pre-revolusjonære periode, og Sovjetperioden startet.

Etter den russiske revolusjon

Ved Den russiske revolusjon 25. oktober 1917 overtok bolsjevikene statsbanken i St. Petersburg, og to måneder senere hadde de kontroll over sentralbanken. De nasjonalisrte også alle bankene, slik at staten fikk monopol på å drive bankvirksomhet. Private finansinstitusjoner ble slått sammen med statsbanken, som en måned senere ble omdøpt til People's Bank of the Russian Republic, og senere til People's Bank of the Russian Soviet Federative Socialist Republic (RSFSR). I praksis ble banken styrt av Folkekommissærenes råd, det All-russiske sentralstyret, det All-russiske økonomiske råd og andre statlige instanser, og hadde som hovedoppgave å utstede penger. Fra høsten 1918 var statsbanken en del av finansdepartementet (Narkomfin). Etter som banken hadde svært få funksjoner, og som en konsekvens av at bolsjevikene jobbet for et pengeløst samfunn, ble folkebanken lagt ned januar 1920. Kun et mindre antall bankvirksomheter ble beholdt, og styrt av Narkomfin.[3]

Sovjetunionen

Etter lanseringen av NEP (Novaja ekonomitsjeskaja politika; Ny økonomisk politikk) ble statsbanken etablert på nytt, under navnet Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikks statsbank (State Bank of the RSFSR). Den var i virksomhet i 1921, og byttet navn til Sovjetunionens statsbank (State Bank of the USSR) i 1923. Statsbanken fikk enerett til å foreta valutaoperasjoner i 1921, og fikk enerett på å utstede chervonets i 1922. Både rubler og chervonets var i sirkulasjon i 1922-24. NEP gjorde også at det ble etablert kommersielle banker, som statsbanken fikk i ansvar å føre tilsyn med.[4]

Statsbanken fikk endret ansvarsområder flere ganger i mellomkrigstiden, både med bakgrunn i industrialiseringen og reformer knyttet til utviklingen av planøkonomien. Under andre verdenskrig trykket banken i stor grad opp penger for å finansiere krigsutgiftene, noe som førte til en firedobling av pengemengden. For å normalisere situasjonen ble det innført nye rubler i 1947, med innbytteforhold på 10 til 1.

Den 13. juli 1990 ble Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikks statsbank opprettet, denne var underlagt Det øverste sovjet i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken. Statsbanken ble etablert på basis av Sovjetunionens statsbank sin filial i denne republikken. Fra etableringen, og fram til desember 1991 var det konflikt mellom den "russiske" statsbanken og den sovjetiske. I november 1991 ble Samvelde av uavhengige stater etablert, og den sovjetiske statsbanken ble oppløst. Det øverste sovjet i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken besluttet da at Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikks statsbank skulle være den eneste penge- og valutamyndigheten i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk. Den 20. desember ble alle eiendeler og ansvar overført fra den sovjetiske statsbanken til Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikks statsbank.

Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen byttet republikken navn til Den russiske føderasjon (Russland), og sentralbanken fikk dagens navn; Russlands sentralbank. Georgy Matyuchin var sentralbanksjef i perioden 1990 til 1992, under løsrivelsen fra Sovjetunionen.

Russlands sentralbank

I 1991-92 ble det etablert mange banker i Russland, og i årene 1992-95 etablerte Russlands sentralbank et system for tilsyn med og kontroll av bankene, for å stabilisere banknæringen. Etter finanskrisen i 1998 restrukturerte sentralbanken banknæringen, og innen midten av 2001 hadde banknæringen kommet seg over finanskrisen. Også i 2005 lanserte sentralbanken, sammen med regjeringen, en strategi for å utvikle banknæringen.[5]

Målsettinger og oppgaver

[rediger | rediger kilde]

Sentralbankens hovedmålsetting er å opprettholde verdien av den russiske rubelen.[6]

I tillegg til å være eneste utsteder av valuta har sentralbanken blant annet følgende oppgaver:

  • utvikle og implementere Russlands pengepolitikk, i samarbeid med regjeringen
  • utvikle og implementere en politikk for å utvikle landets finansmarkeder, og sørge for stabilitet i disse
  • eneste utsteder av valuta
  • godkjenne rubelens valutasymbol
  • være lender of last resort mot finansnæringen
  • overvåke landets betalingssystem
  • regulere banknæringen
  • forvalte Russlands valutareserver
  • definere og formidle offisielle valutakurser mot rubelen

Sentralbanksjef

[rediger | rediger kilde]

Pr august 2017 er Elvira Nabiullina sentralbanksjef.[7] Hun overtok som sentralbanksjef i juni 2013, og overtok da etter Sergej Ignatyev da hans tredje periode utløp.[8] Nabiullina er den første kvinnelige sentralbanksjefen for et land i G8-gruppen.[9]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Russlands sentralbank - The State Bank of the Russian Empire, besøkt 30. november 2014.
  2. ^ Russlands sentralbank - The State Bank of the Russian Empire, besøkt 12. desember 2014.
  3. ^ Russlands sentralbank - The People's Bank of the RSFSR, besøkt 12. desember 2014.
  4. ^ Russlands sentralbank - The State Bank of the USSR, besøkt 12. desember 2014.
  5. ^ Russlands sentralbank - The Central Bank of the Russian Federation, besøkt 12. desember 2014.
  6. ^ Russlands sentralbank - Bank of Russia Functions, besøkt 12. desember 2014.
  7. ^ Russlands sentralbank - Board of Directors of the Central Bank of the Russian Federation, besøkt 28. august 2017.
  8. ^ Russlands sentralbank - Elvira Nabiullina (Ms) Arkivert 27. juni 2015 hos Wayback Machine., besøkt 30. november 2014.
  9. ^ RT - Putin taps aide for Russia's Central Bank, first woman to head G8 monetary authority, besøkt 30. november 2014.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Russlands_sentralbank&oldid=24081546»