(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Sør-Aurdal – Wikipedia Hopp til innhold

Sør-Aurdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sør-Aurdal

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnsøraurdøl
Grunnlagt1838
Adm. senterBagn
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 109,05 km²[3]
1 068,24 km²[2]
40,81 km²[2]
Befolkning2 866[4] (2023)
Bef.tetthet2,68 innb./km²
Antall husholdninger1 392
Kommunenr.3449
Høyeste toppØrneflag (1242,8 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerMarit Hougsrud (Sp) (2019, 2023)
Kart
Sør-Aurdal
60°41′47″N 9°39′32″Ø
Sør-Aurdal på Commons
Utsikt over Bagn

Sør-Aurdal er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord mot Nord-Aurdal og Etnedal, i nordøst mot Nordre Land, i øst mot Søndre Land, i sør mot Ringerike og Flå, og i vest mot Nesbyen og Gol. Den var også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme.

Kommunen ligger i Valdres, som er et større dalføre og tradisjonelt distrikt i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal og nordre del av Land og Ringerike. Kommunens våpenskjold viser en stilisert relikvarium (relikvieskrin), etter modell av skrinet i Hedalen stavkirke.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]
Reinli stavkirke
Foto: John Erling Blad
Vinterlandskap i Sør-Aurdal

Folketallet i 2021 var 2 889 innbyggere [5] og har vært synkende siden den andre verdenskrig da kommunen hadde nesten 4 200 innbyggere.

Sør-Aurdal er oppdelt i fem sokn: Bagn (1 534 innb.), Reinli (433 innb.), Leirskogen (174 innb.), Begnadalen (526 innb.) og Hedalen (751 innb.), i alt 3 418 innbyggere. Folk fra disse bygdene kalles henholdsvis begninger, reinlinger, skoginger, begnadøler og hedøler eller hedølinger.

Eneste tettsted og kommunesenter er Bagn (627 innb.).

Språk

[rediger | rediger kilde]

Fra gammelt av går det en tydelig språkgrense mellom de nordlige og sørlige bygdene i Sør-Aurdal: I Bagn og Reinli snakkes det valdresmål (som er et midtlandsk målføre), og i hovedsak også på Leirskogen, og i kirken og skolen er målformen nynorsk. I Hedalen og Begnadalen derimot snakkes det en dialekt som likner mer på ringeriksmål og andre flatbygdemål, og der blir bokmål brukt i kirke og skole. I tradisjonell dialekt sies det i nordre del av kommunen e, mø, boke, gutatn, jentutn, bjødn, ikkji, mens det i den sørlige delen heter je, vi, boka, guta, jent'n, bjønn, itte (jeg, vi, boka, guttene, jentene, ikke). Men språket i den ytre delen (og delvis Nes i Ådal) har også trekk som skiller det fra Ytre Ådal og Ringerike: I Hedalen og Begnadalen heter det (i tradisjonell dialekt) kjemm, søv, stuggu, ho, kvit, veg, mens det i ringeriksmålet heter kommer, sover, stue, hu, vit, vei.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Det ligger flere store innsjøer i kommunen, de største er Aurdalsfjorden (delt med Flå), Nevlingen (delt med Flå) og Strøen (delt med Nes) i Vassfaret, Hølervatnet og Høvren (delt med Nes og Gol) i Vassfaret og Søre Buvatnet i Buvassfaret. Fra Aurdalsfjorden renner Aurdøla ned i Urula som kommer ned bygda Hedalen. Urula renner ut i Sperillen. Fra Hølervatnet renner Hølera ned til Begna ved tettstedet Hølera. Litt lenger mot nordøst i kommunen renner Reina (elv) ned i Begna nord for Bagn.

Elva Hølera, og dalførene Vassfaret og Buvassfaret er varig vernet mot kraftutbygging.

Kommunen og grunneierne ønsker å bygge ut Hølera og NVA har sagt ja til utbygging av den vernede elva uten konsesjonsbehandling.[6]

Kommunen er kjent for forskjellige dalfører, blant annet Hedalen og Begnadalen.

Sør-Aurdal inngikk i Oppland fylke inntil sammenslåingen med Hedmark fylke i 2020.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Aurdal er trolig et sammensatt naturnavn, oppstått fra den norrøne forstavelsen aurr og endingen dalr. Aurr kan ha flere betydninger, men henspiller mest sannsynlig til enten væske, fuktighet eller grus, som alle nok har med ei elv å gjøre. Kan hende ble Begna kalt Aura (Gruselva) langt tilbake i tid. I så fall kan Aurdal bety Grusdalen.[7]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Den 29. november 1805 ble Aurdal prestegjeld ved reskript delt i to gjeld, med virkning fra samme dag, Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld.[8] Aurdal hadde da bestått av flere sogn siden middelalderen. For Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn kirke hovedkirke, mens Reinli, Bruflat og Hedalen ble annekskirker. Da Norge senere (i 1837) ble inndelt i kommuner ble grensene for prestegjeld og kommune som oftest identiske, og slik ble det også for de to gjeldene i Aurdal i Valdres.

Ved kgl. res. av 21. desember 1893 og med virkning fra 1. januar 1894 ble Etnedal oppretta som eget prestegjeld og kommune, da de to tidligere sognene Bruflat i Sør-Aurdal og Nord-Etnedal i Nord-Aurdal ble skilt ut og slått sammen til en felles administrativ enhet. Siden har grensene stort sett vært uendra, men i 1984 ble også en ubebodd del av Sør-Aurdal (Makalausfjellet) overført til Nord-Aurdal.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sør-Aurdal.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 49,4 +0,3 681 −87 9 2
Arbeiderpartiet 28,3 −2,2 390 −87 6 2
Fremskrittspartiet 11,2 +6,1 154 +74 2 +1
Høyre 11,1 +2,7 153 +21 2 1
Andre −6,8 −106 −1
Valgdeltakelse/Total 60,0 % 1 404 19 5
Ordfører: Marit Hougsrud (Sp) Varaordfører: Ståle Borgersen (H)
Merknader: Kilde: [9] og [10]

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Bagnsmoen med Vangen og Ulekjørketomta. Bagnsmoen ligger i nærheten av Bagn kirke og Begna elv. På Bagnsmoen er det en intakt butikk fra 1881, som i sin tid skal ha vært den største forretningen i Valdres. Denne butikken er åpen i sommerferien og før jul. I første etasje er det peisestue, kjøkken og historielagsrommet. I andre etasje finnes husflidslagsrommet og blårommet, i tillegg til et galleri.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263.

Flere severdigheter

Kjente personer fra Sør-Aurdal

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Kommunefakta/statistikk fra Sør-Aurdal kommune - Statistisk sentralbyrå
  6. ^ Mæland, Eivor; Planlegger å bygge vasskraftverk i Hølera, Avisa Valdres (2009 1. august) side 4
  7. ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne
  8. ^ «Arkivportalen.no - Aktørdetaljer». www.arkivportalen.no (på norsk). Arkivert fra originalen 14. september 2018. Besøkt 13. september 2018. 
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ «Møte i kommunestyret den 12.10.2023». Sør-Aurdal kommune. 
  11. ^ a b Storsletten, Ola (1993). En arv i tre: de norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220061. 
  12. ^ Anker, Leif (10. august 2021). «Hedalen stavkirke». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2021. 
  13. ^ «Bente Sætrang om sine egne arbeider i Kunstpausen!». Lillehammer kunstmuseum. 3. mars 2014. Arkivert fra originalen 24. desember 2015. Besøkt 24. desember 2015. 
  14. ^ «Cato Skimten Storengen». statsteatret.no. Besøkt 24. desember 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sør-Aurdal&oldid=24369503»