(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Salamandere – Wikipedia Hopp til innhold

Salamandere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salamandere
Plethodon teyahalee
Nomenklatur
Caudata[1]
Latreille, 1825
Populærnavn
salamandere[2]
(halepadder, haleamfibier)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseAmfibier
UnderklasseLissamphibia
Økologi
Antall arter: ca. 500
Habitat: fuktige steder
Utbredelse: nordlige halvkule
Inndelt i

Salamandere er en orden av amfibier. De er kjent fra tempererte og varme strøk verden over.

Man regner med omkring 566[3] nålevende arter fordelt på tre underordener og ti familier. Den største arten er kinesisk kjempesalamander (Andrias davidianus) som kan bli 1,5 m. I Norge fins det to arter, storsalamander og småsalamander[2]

Anatomi og fysiologi

[rediger | rediger kilde]
Liten salamander

Salamandere har som regel en langstrakt, slank bygning. Flere av dem har stor bevegelsesmulighet og kan nærmest bøye seg som slanger. Noen har et slikt utseende at hodet nesten går i ett med resten av kroppen. Noen har veldig små ben, og noen få salamandere mangler bakben og har bare forben. Noen er så å si blinde, og lever på steder med lite lys. Visse arter, som familien Plethodontidae, er landlevende og unngår vann. Enkelte lever i vannet hele livet og beholder gjellene (som regel ved siden av lunger).

Armpadder (også kalt armsalamandere) i underordenen Sirenoidea er såpass avvikende at enkelte mener den hører hjemme i sin egen orden kalt Meantes eller Trachystomata. Blant annet mangler de helt baklemmer, og de små og degenererte tennene som er relativt få, er til dels erstattet av et forhornet nebb. Men dens nåværende posisjon som underorden i ordenen caudata er trolig korrekt.

Flere salamandere har en lang tunge som de kan bevege hurtig og fange insekter med. Den har muskler som gjør at den kan strekke seg ut og mekanisk trekkes raskt tilbake.

Salamandra salamandra

Adferd og miljø

[rediger | rediger kilde]

Salamandere spiser insekter, sniler, små fisk, og eventuelt også litt større virveldyr, som til og med kan innbefatte andre salamandere.

Voksne salamandere er ofte nattaktive. De gjemmer seg om dagen og kommer frem om natten. Noen salamandere er nært knyttet til visse årstider, og kommer frem først i forplantningstiden. Salamandere fins i mange forskjellige habitater. Noen lever i ørkenen, noen lever på fjellet, og det fins til og med noen som klatrer opp i trær.

Noen arter av de lungeløse salamandrene (familien Plethodontidae) har hatt en enorm suksess hva antall individer angår, og det sies at de i noen områder er så tallrike at deres samlede biomasse overstiger vekten av de resterende virveldyrenes biomasse i samme område. En av grunnene til suksessen er at deres beskjedne størrelse og forholdsvis lave metabolisme gjør dem i stand til å livnære seg på byttedyr som er for små og/eller spredt til at de fleste andre tetrapoder, særlig de varmblodige, kan basere sitt kosthold på dem. Dermed har de en hel nisje av betydelig størrelse til rådighet hvor konkurranse fra andre virveldyr så å si ikke forekommer.

P. axanthus

Formering

[rediger | rediger kilde]

Hos mange salamandere foregår forplantningsakten på den måten at hunnen følger etter hannen over en lang strekning. Hannen legger i fra seg en spermatofor, en kapsel med sæd, på bakken som hunnen beveger seg over. Når hun gjør det, bli sæden tatt opp i kjønnsorganene hennes. Underordenene Sirenoidea og Cryptobranchoidea har ytre befruktning.

Eggene legges ofte i vann, mens hos noen foregår forplantningen og eggleggingen på land. I mange tilfelle ligner yngelen på de voksne, men har på det tidligste stadiet ingen ben. Hos flere salamandere har yngelen gjeller og er nært knyttet til vann. Disse utvikler seg etterhvert slik at de får lunger. Hos noen beholdes yngelaktige trekk etter at de er voksne, og de fortsetter å være nært knyttet til vann. Enda noen beholder gjellene samtidig som de har utviklet lunger. Hos noen arter klekkes eggene til små salamandere som i høy grad ligner de voksne.

Noen salamandere legger ikke egg, men er ovivipare, det vil si de beholder eggene inne i kroppen inntil de klekkes.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Systematikk og norske artsnavn ble fastsatt september 2009
  2. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  3. ^ Rødliste fra IUCN besøkt 13. januar 2010.
  4. ^ Cogger, H.G. & Zweifel, R.G. (1998). Lanza, B., Vanni, S., & Nistri, A., red. Encyclopedia of Reptiles and Amphibians (på engelsk). San Diego: Academic Press. s. 60 - 68. ISBN 0-12-178560-2. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]