Shikumen
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3f/Site_of_the_First_National_Congress_of_the_Communist_Party_of_China.jpg/250px-Site_of_the_First_National_Congress_of_the_Communist_Party_of_China.jpg)
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Xintiandi_gem.jpg/250px-Xintiandi_gem.jpg)
Shikumen (forenklet kinesisk:
Struktur[rediger | rediger kilde]
Shikumenhus er to- eller treetasjers bygårder, med et fremre gårdsrom bak en høy murvegg. Hver residens er forbundet og arrangert i rette gater eller smug, kjent som longtang (
Skikumen er en kulturell fusjon av elementer funnet i vestlig arkitektur og den kinesiske arkitektur man finner i nedre Yangtze-regionen i Kina. Den er vel tilpasset kinesiske sosiale normer. Alle tradisjonelle kinesiske boliger har en gårdsplass. Men i Shanghai, som kompromiss med den tette bybebyggelsens behov, var gårdsplassen vesentlig redusert i størrelse. Men den var stor nok til å skape et indre uteområde beskyttet fra gatelivets ståk, der regndråper kunne falle og la det gro opp vegetasjon rundt boligen. Gårdsrommet muliggjorde også sollyset å trenge inn i huset, og underlettet god ventilasjon av rommene.
Opprinnelig var ikke den ytre muren vanlig, men den ble populær som beskyttelse mot plyndring. Dette skjedde på grunn av Taipingopprøret og i urolige tider med stor kriminalitet etterpå. I en periode bodde 80 prosent av byens befolkning i slike hus. Noen ble mer og mer forseggjort, andre strøk utviklet seg til ren slum, særlig under og etter den annen verdenskrig, med stadig seksjonering av rommene for å innlosjere flere og flere familier. Trangboddheten vedvarte i noen områder også inn i reform og åpning-perioden henimot slutten av 1900-tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Goldberger, Paul (26. desember 2005). «Shanghai Surprise: The radical quaintness of the Xintiandi district.». The New Yorker.
- ^ «History of Shikumen». Eastday. Arkivert fra originalen 30. april 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 19. juli 2011.