Skhinousa

Skhinousa
Σαντορίνη
	Utsyn over havnen på Skhinousa
	Geografi
Plassering	Egeerhavet
Øygruppe / del av	Kykladene
Areal	8,512 km²
Høyeste punkt	Vardies (133 moh.)
	Administrasjon
Land	Hellas
Periferi	Sørlige egeiske øyer
Største bosetning	Panagia
	Demografi
Befolkning	256 (2011)
Befolkningstetthet	30,08 innb./km²
	Posisjon
	; Skhinousa; 36°31′N 25°19′Ø
	Skhinousa på Commons

Skhinousa (gresk: Σχοινούσα) er en gresk øy i Egeerhavet som hører til øygruppen Kykladene. Den er en tidligere kommune, men siden reformene i lokalstyre av 2011 er den nå en del av kommunen Naxos og de små Kykladene (en rekke småøyer), som den er en kommunal enhet av.^[1] Den ligger sør for øya Naxos, og mellom øysamfunnene Iraklia og Koufonisia. Befolkningen var i henhold til folketellingen i 2011 på 256 innbyggere.^[2] Øyas areal er på 8,512 km². Den er 4,5 km lang og 3 km bred.

Øya har to landsbyer ved navn Panagia og Messaria. Panagia er hovedlandsbyen. I Messaria bor det bare rundt 20 mennesker, og er således en liten landsby. Skhinousa har to havner, Mersini (hovedhavnen) og Tholari. Øya har mange strender, hvorav de største er Psili Amos, Tsigouri og Livadi.

Beskrivelse

Panagia er landsbyen hvor de fleste turistene er, ettersom det er mange rom til leie, med alle nødvendigheter. Her er det også butikker, postkontor og minibank. Det finnes flere kaféer, restauranter og tavernaer med god mat og god service. Panagia har bokhandel med både bøker og blader. I denne landsbyen er det litt liv om kvelden selv om dette er en stille og rolig øy.

Den faste befolkningen består av del bønder som bor der hele året. Her er det vanlig med esler, geiter, høns, bukker, og kyr. Øya er stille og fredelig. Den er stort sett tørr og brunsvidd og få grønne områder, men har likevel mange trær og busker. Det finnes ikke innlagt vann, slik at ferskvann må fraktes til øya fra andre øyer med båt.

Fra hovedhavna Mersini trafikkeres båter i rute til og fra Pireus (havnebyen til Athen) og til Skhinousa og flere andre øyer i Egeerhavet.

Historie

Sannsynligvis var øya bosatt allerede i tidlig bronsealder og preget av kykladisk sivilisasjon på 2000-tallet f.Kr. Arkeologiske funn viser til bosetning siden antikken.

Større handelsvirksomhet med keramikk begynte først på bysantinsk tid etter 400-tallet e.Kr. På slutten av 1000-tallet var øya eid av klosteret Panagia Chozoviotissa (Παναγία Χοζοβιώτισσα) på øya Amorgos

Etter at Konstantinopel var blitt erobret og herjet av vestlige korsfarere under det fjerde korstog havnet Skhinousa inn under det nyopprettede hertugdømmet Naxos som ble etablert i 1207 av italienske Marco Sañudo. Etter at den muslimske flåten til Khair ed-Din (også kalt for Barbarossa) erobret Naxos havnet øya inn under Det osmanske rike. I den osmanske perioden var øya stort sett ubebodd ettersom den ikke kunne beskytte seg mot piratangrep.

Med London-protokollen av 1829 ble Skhinousa som de andre øyene i Kykladene en del av den nye greske staten. Hovedsakelig flyttet folk fra Amorgos til øya på midten av 1800-tallet, men ved begynnelsen av 1900-tallet var det mange som forlot øya til fordel for Athen. Under den andre verdenskrig ble Skhinousa først okkupert av fascistiske Italia i årene 1941-1943, og da Italia kapitulerte ble den fra 1944 til krigens slutt okkupert av styrker fra det nasjonalsosialistiske Tyskland.

På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen på begynnelsen av århundret, var det mange mennesker ble tvunget til å forlate øya etter krigen.

Selv om transportforbindelser fortsatt er svært problematisk, har øya bedre utdanningstilbud og den gryende turismenbharidratt til unat ge familier i de to siste tiårene har valgt øya som bosted.