Spikhylle
Spikhylle (uttales gjerne spikhyllå) er en fast innrettet ildsted som skal gi arbeidslys i ei røykstue. Spikhylla er innrettet for å bruke tyriflis som brensel, og den er plassert i passende høyde over gulvet slik at lyset faller i fanget på en sittende person. Over spikhylla var det avtrekk for os og røyk, det var et rør som førte gjennom taket.
Selve spikhylla kunne være laget på flere måter. En uthult kleberstein plassert på et trefot var det mest alderdommelige, mens ei skål av jern, opphengt under røret som ga avtrekk var en nyere utforming.
Spikhylla ble brukt i røykovnstuer, det vil si at rommets ildsted var lukket, og ikke bidro til belysning av rommet.
Kveldssete kaltes den viktigste sosiale aktiviteten som foregikk rundt spikhylla, det var dagens siste arbeidsøkt. Kveldssete var tiden for husflidsaktiviteter. Kvinnene drev med tekstilarbeid, mens mennene arbeidet i tre og lær, bl.a. drev de med reparasjoner av skotøy. Kombinerte møbler som kunne sittes på og samtidig bruktes til oppbevaring av verktøy etc. hadde sin plass omkring spikhylla – kistestol og kistekrakk. Det var ved spikhylla familien samlet seg, her ble de gode historiene, eventyr og sagn fortalt. Til jul ble spikhylla fjernet. Den hørte til hverdagen, ikke til fest.
Malerinnen Dorothea Follestad laget i 1911 et oljemaleri for Kristiansund Museum som viste spikhylla i bruk på en gård i Todalen på Nordmøre.
Spikhylla er kjent fra Indre Nordmøre, Romsdal og tilstøtende deler av Sør-Trøndelag.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- W.Lund: En røgstue paa Nordmøre. Tidskrift for norsk bondekultur 1906, s. 189–192[død lenke]
- Wilhelm Lund: Ildsteder og belysningsmidler paa Nordmøre. Aarsberetning for 1910. Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring. Kra. 1911, s. 141 -167.
- Karl Ragnar Gjertsen: I lyset fra spikhylla. Et stueinteriør fra Todalen 1911 slik Wilhelm Lund og malerinna Dorothea Follestad så det. Årbok for Nordmøre. 1982.