Språkvask

Språkvask er å rette opp språket i en tekst slik at den blir mer begripelig og/eller i tråd med normer og regler i et forlag, en avis eller et annet medium. Den sørger for at teksten er fri for uklare eller feilaktige formuleringer, stavefeil, tastefeil og grammatikkfeil.

Ordet (også riksmålsformen sprogvask) er trolig av forholdsvis ny dato i norsk. I Aftenposten forekom det første gang i 1978, da signaturen Rask – rimelig i rubrikken Stilling søkes kunne tilby bl.a. sprogvask/redigering.

I teorien retter språkvasken seg kun mot språket, ikke mot meningsinnholdet i teksten – i praksis kan dette være vanskelig, da språkbruken i mange tilfeller må gjenspeile meningene i teksten. Språkvask kan gjennomføres av:

• Skribenten selv
• Andre i redaksjonen, avishuset eller forlaget
• Eksterne språkvaskere (språkkonsulenter)

Norsk forening for språkkonsulenter oppgir å ha ca. 40 medlemmer pr. 2014.

Språkvasken avhenger mye av hva slags publikasjon teksten er beregnet på, og språkvaskeren bør være kjent med mediet og dets målgruppe, for best å kunne ta høyde for faguttrykk osv.

Til språkvasken hører ofte dette

• Forbedre setningsoppbyggingen
• Rette opp inkonsekvens (frem/fram, mora/moren, ben/bein, PC/pc osv)
• Fjerne unødvendige pleonasmer, ofte kalt "smør på flesk" («som for eksempel…osv.» og «… matrikkelen er det offisielle registeret for matrikkelenheter….. og innholde opplysninger om matrikkelenheter.») og unødvendig ordrike konstruksjoner, som «på det nåværende tidspunkt» for nå. Dette er særlig viktig når lengden på tekstene er begrenset, f.eks. fordi en publikasjon setter grenser for antall tegn, eller når en høringsuttalelse skal holdes innen én A4-side

• Fjerne eller omskrive (mote-)ord og uttrykk som «i forhold til», «sette (stort/sterkt/digert/hoved-)fokus på»
• Få klarhet i uklare formuleringer, utilsiktede selvmotsigelser eller logiske klikker som et ikke for mye eller uttrykk av typen «med mindre ikke…», «helseforebyggende arbeid»
• Sørge for at ubegripelige forkortelser og uttrykk blir forklart, eller erstattet med mer begripelige uttrykk
• Fjerne ord og uttrykk som kan være i strid med lovverket f.eks. fordi de oppfordrer til kriminalitet eller oppfattes injurierende, støtende eller politisk ukorrekte (PUK); de kan også være foreldet. Redaksjoner har ofte lister med ord som ikke skal brukes, ofte ved at de erstattes med eufemismer. Slike ord har kan ha sammenheng med etnisk tilhørighet, hudfarge, seksuell legning, yrke osv
• Språkrensing, fjerning av fremmedord og lånord i et språk

Derimot omfatter språkvask vanligvis ikke:

• Korrektur
• Endring av innholdet