(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Palestina – Wikipedia Hopp til innhold

Palestina

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Staten Palestina»)
«Palestina» har flere betydninger.
Staten Palestina
دولة فلسطين

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Staten Palestina

Ligger vedMiddelhavet
Dødehavet
Jordanelven
InnbyggernavnPalestiner, palestinsk
Grunnlagt15. november 1988
Oppkalt etterPalestina
HovedstadJerusalem (Øst)
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt		Rangert som nr. 171
6 020 km²
Vannfylt arealandel1,4 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 141
5 227 193[1] (2021)
Bef.tetthet868,3 innb./km²
HDI0,715 (2021)
Lesekyndighet97,2 % (2018)[2]
StyreformParlamentarisk republikk
PresidentMahmoud Abbas
StatsministerMohammad Mustafa
ParlamentstalsmannSalim Zanoun
Offisielt språkArabisk
ValutaJordansk dinar, Egyptisk pund, Israelsk shekel dollar euro
NasjonalsangBiladi innført 1996 – Mawtiny ble brukt fra 1936 til 1995
ISO 3166-kodePS
Toppnivådomene.ps
Landskode for telefon+970
Palestina på Commons
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem.
Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem.
Land som har anerkjent staten Palestina (2024).
FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina.

Palestina,[a] offisielt Staten Palestina,[b] er en delvis anerkjent stat i Midtøsten. Landet har siden 2012 vært en «observatørstat uten medlemskap» i FN. Den ble opprinnelig proklamert i Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) nasjonalråds (PNC) uavhengighetserklæring i eksil i Alger 15. november 1988.[3][4][5]

På tidspunktet for 1988-deklarasjonen utøvde PLO ingen kontroll over noe territorium,[6] og områdene det ble gjort krav på er fortsatt under israelsk styre.[7] Områdene Palestina gjør krav på er Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, ofte kalt De palestinske territoriene;[3] Jerusalem er erklært som hovedstad,[4][5] men president og parlament holder til i Ramallah.

Etter at Irland, Norge og Spania formelt anerkjente Palestina som selvstendig stat fra 28. mai 2024 og Slovenia fulgte opp 4. juni 2024 er Palestina de jure anerkjent av 147 av FNs 193 medlemsland.[8][9][10][11] Sverige anerkjente Palestina i 2014.[12] Palestina er også anerkjent av Den saharawiske arabiske demokratiske republikk og Vatikanstaten, som ikke er medlemmer av FN.[9]

Politisk status

[rediger | rediger kilde]
Se også: Palestina (område)#Statsdannelse

PLO hadde siden 22. november 1974 og frem til 29. november 2012 observatørstatus i FNs generalforsamling.[13] [14] Etter 1988-erklæringen gikk FN over fra å bruke benevnelsen «Palestinas frigjøringsorganisasjon» til å bare bruke «Palestina», og observatøren ble tiltalt som Palestinas observatør.[15]

I forbindelse med Oslo-avtalen i 1993 anerkjente Israel PLO som representant for det palestinske folk.[16] PLO etablerte interimadministrasjonen Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) som utøver en del statsfunksjoner i deler av Vestbredden og Gazastripen.[17]

I begynnelsen av 2011, da Chile, Brasil, Argentina, Bolivia, Cuba, Venezuela, Nicaragua, Costa Rica og Ecuador, sluttet seg til anerkjennelsen, var Palestina anerkjent de jure av rundt 130 stater.[18][19][20][21] Siden har antallet stater som anerkjenner Palestina økt ytterligere.[22][8] Den 22. mai 2024 kunngjorde Norge, Irland og Spania at de ville anerkjenne Palestina.[23] Antall land som har anerkjent Palestina steg til 147 etter at Slovenia anerkjente Palestina 4. juni 2024.[24]

I Norge har PLO vært representert siden 1986 gjennom et kontor drevet av Omar Sabri Kitmitto. I 2005/2006 overtok Yasser Najjar som leder av Palestinas delegasjon til Norge, og i desember 2011 ble kontoret oppgradert til ambassade.[25][26]

FN-anerkjennelse

[rediger | rediger kilde]

Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær Ban Ki-moon.[27][28] I september 2012 kunngjorde Palestinas president Abbas at han ville be FNs generalforsamling anerkjenne området som en legitim stat, dog uten FN-medlemskap. På denne måten ville de palestinske styresmaktene omgå at USA hindrer en anerkjennelse ved å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Han viste i denne sammenheng til at 133 av FNs 193 medlemsland allerede hadde anerkjent Palestina som selvstendig stat.[29]

Den 29. november 2012 (den internasjonale dagen for solidaritet med det palestinske folk) ble Palestinas status oppgradert til «observatørstat uten medlemskap» etter resolusjon 67/19 i FNs generalforsamling.[30][31] 138 stater, deriblant Norge, stemte for å oppgradere Palestinas status til «observatørstat uten medlemskap» («non-member observer state») i FN. Ni stater stemte mot resolusjonen, mens 41 avholdt seg fra å stemme.[32][33][34][35][36] Selv om Israels delegasjon var blant dem som stemte mot vedtaket, ga landets tidligere statsminister Ehud Olmert uttrykk for støtte til vedtaket.[37]

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2005 – Den palestinske fortellerformen «Hikaye»
  • 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
  • 2021 – Kunsten å brodere
  • 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ arabisk: فلسطين, filastin
  2. ^ arabisk: دولة فلسطين, dawlat filastin

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.pcbs.gov.ps/site/881/default.aspx#Population.
  2. ^ «Palestine Scores One of World's Highest Literacy Rates». Asharq al-Awsat (på flere språk). 9. september 2019. Besøkt 2. september 2022. 
  3. ^ a b Palestinian Declaration of Independence (1988) på Wikisource.
  4. ^ a b Baroud, Ramzy (2004). Kogan Page, red. Middle East Review (27th utg.). London: Kogan Page. s. 161. ISBN 978-0-749-44066-4. 
  5. ^ a b Bissio, Robert Remo, red. (1995). The World: A Third World Guide 1995–96. Montevideo: Instituto del Tercer Mundo. s. 443. ISBN 978-0-855-98291-1. 
  6. ^ Bercovitch and Zartman, 2008, p. 43 (via Google Books).
  7. ^ Staff (20. februar 2008). «Palestinians 'May Declare State'». BBC News. Besøkt 27. september 2011. «But another negotiator and senior official, Saeb Erekat, disagreed arguing that the Palestine Liberation Organisation had already declared independence in 1988. 'Now we need real independence, not a declaration. We need real independence by ending the occupation. We are not Kosovo. We are under Israeli occupation and for independence we need to acquire independence', Mr Erekat said.» 
  8. ^ a b «Which Countries Recognize Palestine as a Country?» (på engelsk). World Atlas. 1. august 2017. Besøkt 16. februar 2018. 
  9. ^ a b «Countries That Recognize Palestine 2022». worldpopulationreview.com. Besøkt 25. mars 2022. 
  10. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-anerkjenner-palestina/id3040194/
  11. ^ «STA: Slovenia recognises independent Palestine». english.sta.si. Besøkt 4. juni 2024. 
  12. ^ Eriksson, Jacob (1. januar 2018). «Swedish recognition of Palestine: politics, law, and prospects for peace». Global Affairs. 1. 4: 39–49. ISSN 2334-0460. doi:10.1080/23340460.2018.1507279. Besøkt 10. mai 2021. «Sweden's decision to recognize Palestine on 30 October 2014, was a controversial one and this article explores two key aspects.» 
  13. ^ FNs generalforsamlings 29de sesjon. Resolusjon 3237 av 15. desember 1974
  14. ^ Geldenhuys, Deon (1990). Isolated States: A Comparative Analysis. Cambridge Studies in International Relations. 15. Cambridge: Cambridge University Press. s. 155. ISBN 978-0-521-40268-2. 
  15. ^ FNs generalforsamlings 43de sesjon. Resolusjon 177 av 15. desember 1988
  16. ^ Murphy, Kim (10. september 1993). ""Israel and PLO, in Historic Bid for Peace, Agree to Mutual Recognition – Mideast – After Decades of Conflict, Accord Underscores Both Sides' Readiness To Coexist – Arafat Reaffirms the Renunciation of Violence in Strong Terms". Los Angeles Times. Retrieved 2011-9-27.
  17. ^ s. 44-49 i skriflig kunngjøring fra Palestina Arkivert 5. februar 2009 hos Wayback Machine., 29. januar 2004, Den internasjonale domstolen Advisory Proceedings Arkivert 6. september 2015 hos Wayback Machine. on the Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory Arkivert 30. april 2008 hos Wayback Machine., referred to the court Arkivert 5. februar 2009 hos Wayback Machine. FNs generalforsamlings resolusjon A/RES/ES-10/14 (A/ES-10/L.16) innført 8. desember 2003.
  18. ^ VG: Chile anerkjenner Palestina
  19. ^ Merco Press: Chile recognized Palestine as an independent state
  20. ^ Yahoo (AFP): Chile recognizes Palestine as 'sovereign' state
  21. ^ Palestine, Palestinians and International Law, Francis A. Boyle, Clarity Press, September 1, 2009, ISBN 093286337X, p19: "As I had predicted to the PLO, the creation of [a] Palestinian State was an instantaneous success. Palestine would eventually achieve de jure diplomatic recognition from about 130 states. The only regional hold-out was Europe and this was because of massive political pressure applied by the United States Government."
  22. ^ Ishaan Tharoor (7. november 2014). «The countries that recognize Palestine as a state» (på engelsk). The Washington Post. Besøkt 4. april 2015. 
  23. ^ «Irland tror flere land vil anerkjenne Palestina». Dagsavisen (på norsk). 22. mai 2024. Besøkt 22. mai 2024. 
  24. ^ «Norway, Ireland, Spain recognize Palestinian state, Israel recalls envoys - UPI.com». UPI (på engelsk). Besøkt 22. mai 2024. 
  25. ^ «Palestina-ambassade i Oslo». Bistandsaktuelt. 15. desember 2011. Arkivert fra originalen 22. oktober 2013. Besøkt 30. november 2012. 
  26. ^ Torgeir P. Krokfjord (15. desember 2010). «Palestinerne får ambassade i Oslo». Dagbladet. 
  27. ^ «Palestinian leader Mahmoud Abbas makes UN statehood bid» (på engelsk). BBC. 23. september 2011. Besøkt 23. september 2011. 
  28. ^ Vibeke Buan (23. september 2011). «Her leverer Abbas FN-søknaden». Aftenposten. Besøkt 23. september 2011. 
  29. ^ NTB (9. september 2012). «Abbas vil på ny be FN anerkjenne Palestina». VG. Besøkt 9. september 2012. 
  30. ^ «Status of Palestine in the United Nations (A/RES/67/19) Full Text». Arkivert fra originalen 12. desember 2012. Besøkt 9. desember 2012. 
  31. ^ FNs generalforsamlings 67de sesjon. Resolusjon 19 av 29. november 2012
  32. ^ «Question of Palestine (Ordlyd i vedtak A/67/L.28)» (på engelsk). FNs generalforsamling. 26. november 2012. Besøkt 30. november 2012. 
  33. ^ «On Day of Solidarity with Palestinians, Ban stresses urgency of reaching two-state solution» (på engelsk). UN News Centre. 29. november 2012. Besøkt 30. november 2012. 
  34. ^ «Palestinians win implicit U.N. recognition of sovereign state» (på engelsk). Reuters. 29. november 2012. Arkivert fra originalen 5. juni 2014. Besøkt 30. november 2012. 
  35. ^ Jon Gelius og Svein Vestrum Olsson (29. november 2012). «Palestinerne fikk ja i FN – takker Norge for støtten». NRK. Besøkt 30. november 2012. 
  36. ^ «Palestinians win implicit U.N. recognition of sovereign state» (på engelsk). Reuters. 29. november 2012. Arkivert fra originalen 5. juni 2014. Besøkt 30. november 2012. 
  37. ^ Bernard Avishai (28. november 2012). «Former Israeli PM Olmert Supports Palestine U.N. Bid» (på engelsk). The Daily Beast. Besøkt 30. november 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Palestina&oldid=24772475»