(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Steinway & Sons – Wikipedia Hopp til innhold

Steinway & Sons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steinway & Sons
Org.formAksjeselskap
BransjeProduksjon av musikkinstrumenter
Etablert5. mars 1853
MorselskapSteinway Musical Instruments
HovedkontorHamburg
Astoria
LandTyskland
Produkt(er)flygel
piano
piano
Grunnlegger(e)Henry E. Steinway
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Steinway & Sons
53°34′27″N 9°55′27″Ø

Steinway & Sons er en flygel- og pianoprodusent som holder til i Hamburg, Tyskland og New York, USA. Steinway er det mest populære flygelmerket blant konsertpianister, og regnes av svært mange for å være verdens beste.

Steinway-fabrikken i Hamburg, 1915

I Seesen i Niedersachsen i Tyskland bygget pianomakeren Heinrich Engelhard Steinweg sitt første flygel i 1836. I 1851 emigrerte han med familien til Amerika og de anglifiserte da etternavnet til Steinway. To år senere grunnla han sammen med sine sønner firmaet Steinway & Sons og innen 1860-årene hadde de blitt den ledende pianofabrikken i USA. Oppfinnelser av Steinway, som støpejernrammen og plasseringen av strengene over denne rammen i stedet for under, har senere blitt en standard for pianofabrikker over hele verden.

I 1866 etablerte Henry Steinway det første «Steinway Hall», beliggende på 14th Street i New York. Her var firmaets kontorer og utstillingsrom i første etasje, og det var en konsertsal med plass til 2 000 tilhørere i første etasje som etter hvert fikk besøk av mange store pianister. Dette lokalet ble hjemarenaen til New York Philharmonic i 25 år fram til Carnegie Hall åpnet i 1891. Dagens «Steinway Hall» i New York ligger i 57th Street, rett ved Carnegie Hall. Andre slike etablissementer med den sammen utformingen kalles «Steinway House», «Home of Steinway» eller «Steinway Salon» og ligger i byer som London, Hamburg, Berlin, München, Lausanne, Wien, Tokyo, Osaka, Seoul og Beijing.

På salgstoppen i 1920-årene solgte de mer enn 6000 instrumenter i året. Steinways bunnsolide rykte og byggekunst, særlig Hamburg-modellene, skilte dem ut fra de andre produsentene.

Under andre verdenskrig måtte fabrikken i New York gå over til å produsere deler til den amerikanske militære flyindustrien og glidefly av tre, mens fabrikken i Hamburg ble som amerikansk eiendom konfiskert av nazi-regimet og mot slutten av krigen måtte den avgi hele lageret av preparert tørkede trevarer til krigsindustrien. I et av de mange allierte bombeangrep på Hamburg ble fabrikken truffet av en rekke bomber og var nær ved å bli fullstendig ødelagt.

Etter mange økonomiske problemer ble firmaet solgt til CBS i 1972. CBS solgte Steinway til Steinway Musical Properties, Inc. som deretter solgte det videre til Selmer i 1995. Bare ett medlem av Steinway-familien jobber i dag hos Steinway.

Mange mener at italienske Fazioli og østerrikske Bösendorfer kan måle seg med Steinway, men det er fremdeles en bred oppfatning at Steinway er det ypperste.

Hamburg- kontra New York-modeller

[rediger | rediger kilde]
Et Steinway-flygel

De lærde strides om hva som er best av Hamburg- og New York-modellene, og de har begge sine tilhengere. Store musikere som Vladimir Horowitz foretrakk New York-versjonen, som er klarere og mer gjennomtrengende i klangen. Andre, som Marc-André Hamelin, Alfred Brendel og Arcadi Volodos velger Hamburg-modellene som er varmere og dypere i klangen. Ulikhetene bestemmes av faktorer under byggingen av flygelet, såvel som hammerprodusenten.

Til tross for Steinway-ledelsens påstander om at det ikke finnes noen forskjell, er det ørsmå nyanser under byggingen som forårsaker like små forskjeller.

En måte å skille et Hamburg-flygel fra et New York-flygel er den lille kulen på publikumssiden av flygelet som er til å låse lokket; denne har bare Hamburg-flyglene.

Datterselskaper

[rediger | rediger kilde]
  • Boston: Lager både flygler og pianoer, først og fremst myntet på musikkskoler og høyere musikkutdanning. Designet av Steinway & Sons, men blir montert av Kawai for på den måten å lage et mer rimelig alternativ.
  • Essex: Ifølge Steinway laget for å hylle 1920-årenes sjarm og egenskaper, «et instrument som fanger ånden og sjelen i Art Deco-tiden».

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]