Store Perm
| Ыджыт Перем öксуму Fyrstedømmet Store Perm | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Våpen | ||||
 | ||||
| Hovedstad | Tsjerdyn, Poktsja | |||
| Språk | Komipermjakisk | |||
| Religion | Komi-polyteisme Russisk ortodoks kristendom | |||
| Styreform | Fyrstedømme [[Kategori:Tidligere fyrstedømmer|Permjak, 1323]] | |||
| Prins | ||||
| - 1481-1505 | Matvej Mikhajlovitsj | |||
| Historisk periode | Middelalder | |||
| - Først nevnt | 1323 | |||
| - Annektert av Storfyrstedømmet Moskva | 1505 | |||
.gif)
Store Perm (russisk: Пермь Великая) eller bare Perm (latin: Permia), var en middelalderstat i dagens Perm kraj i Russland. Fyrstedømmet var befolket av komier. Tsjerdyn blir antatt å ha vært fyrstedømmets hovedstad.[1]
Navnet «Perm»s etymologi er ukjent. Selv om byen Perm ble stiftet i nyere tider og oppkalt etter Permia, har byen Tsjerdyn angivelig vært kjent som «Store Perm» før i tiden. Tsjerdyn fungerte som et handelssentrum, og en av flere teorier er at perm er et begrep for «handelsmenn» eller «marked» på det lokale språket,[2] men det har vært andre teorier.[3] Det samme navnet antas å være knyttet til toponymet «Bjarmeland» i norrøne sagaer.[4] Det generelle regionen hvor Store Perm lå var kjent som «wisu» (arabisk: وِيسُو, wīsū) i arabiske kart fra middelalderen, og refereres til i verkene til Ahmad ibn Fadlan, Al-Gharnati, Zakariya al-Qazwini og Yaqut al-Hamawi (i hans Mu'jam Al-Buldan).
Begrepet kan ha være avledet fra navnet på vepserne som bosatte seg rundt Ladoga og øvre Sukhona.[5]
Fyrstedømmet Store Perm
[rediger | rediger kilde]Fyrstedømmet Store Perm (russisk: Великопермское княжество, Velikopermskoje knjazhestvo; komisk: Ыджыт Перем öксуму, Чердін öксуму) vokste frem som et separat komipermjakisk føydalstat på 1300-1400-tallet grunnet Republikken Novgorods svekkelse. Fyrstedømmet beholdt en grad av selvstendighet under Storfyrstedømmet Moskva, men ble tilslutt annektert av Moskva i 1505.
Fyrstedømmet lå i området rundt øvre Kama, og opprettholdt et nært forhold med Vytshegdas Perm (også kjent som Perm den lille). Begge Permstatene hadde betalt tributt til Novgorod siden det 8. eller 9. århundre. Vytsjegdas Perm ble kristnet av Stefen av Perm i det 14. århundre, og deretter underlagt Moskva. I 1451 fikk et permisk prinsehus kontroll over begge områder som vasaller av Moskva; da fikk de de titlene «prinsene av Vymskij» og «prinsene av Velikopermskij». Selv om kristningen av Store Perm skjedde ikke lenge etter kristningen av Vytsjegdas Perm, nøt Store Perm enda større selvstendighet med beliggenhet mellom tre stormakter: Moskva, Novgorod og Kazan. Til slutt i 1472 erobret en vasallhær fra Moskva med prinsene Vymskij blant dem Store Perm, og fanget deres bror prins Mikhail Velikopermiskij. På tross av dette kom sistnevnte snart tilbake fra Moskva, og hersket som guvernør over området resten av sitt liv. Hans sønn Matteus Velikopermskij ble avsatt av storprinsen fra Moskva i 1505.[6]
Fram til tidlig på 1700-tallet ble navnet Store Perm brukt som offisielt navn på øvre Kamaområdet, hvorav en sydlig del ble styrt av Stroganovfamilien.
Navnet ble lånt av 1800-talls geologen sir Roderick Murchison som et navn på en geologisk periode (permtiden), etter mange studier og utforskninger i området.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artikkel om Tsjerdyn hos uraltourism.com.
- ^ Ferdinand Heinrich Müller, Der ugrische Volksstamm, oder Untersuchungen über die Ländergebiete am Ural und am Kaukasus, in historischer, geographischer und ethnographischer Beziehung (1839), 334.
- ^ E.g. Allan S. C. Ross, "OWN Bjarmar : Russian Perm", Leeds Studies in English and Kindred Languages 6 (1937), 5-13. Ross (1937) foreslår det er et norrønt begrep for «kant», «strand», bjarmar som da er «folket fra kanten», et navn som så ville bli tatt over av befolkningen og gjort til permi.
- ^ Reallexikon der germanischen Altertumskunde, vol. 33, s. 425.
- ^ Janet Martin, 'Treasure from the Land of Darkness:The Fur Trade and its significance for Medieval Russia', 1986, s. 7
- ^ Artikkel om Store Perms arv på heritage.perm.ru Arkivert 29. september 2006 hos Wayback Machine..
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- V. Oborin. The Settlement and Developing of Ural in Late Eleventh – Early Seventeenth Centuries. University of Irkutsk, 1990.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Е.Вершинин. Пермь Великая. Как Москва пришла на Урал
- Вычегодско-Вымская летопись
- Энциклопедия Пермского края Arkivert 12. august 2019 hos Wayback Machine.
- ПЕРМЬ ВЕЛИКАЯ - Культурное наследие Прикамья