(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Sun Hao – Wikipedia Hopp til innhold

Sun Hao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sun Hao
Født243Rediger på Wikidata
Død284Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleTeng Fanglan
美人びじんちょう (ちょうぬの次女じじょ)
ひだり夫人ふじんちょう (ちょうぬの長女ちょうじょ)
FarSun He[1]
MorEmpress Dowager He
SøskenSun De
Sun Jun
Sun Qian
BarnSun Jin
Sun Chong
Sun Fan
Sun Qian
NasjonalitetØstre Wu[1]

Sūn Hào (tradisjonell kinesisk: まごあきら; forenklet kinesisk: 孙皓; født 242, død 284), stilnavn Yuánzōng (元宗もとむね), opprinnelig kalt Sūn Péngzǔ (まご彭祖), var den fjerde og siste keiseren av Østlige Wu i de tre rikers tid i Kinas historie. Han var sønnen til Sun He, som en gang hadde vært kronprinsen til dynastiets grunnlegger Sun Quan. Hào kom til makten da hans onkel Sun Xiu, keiser Jing, døde, siden folket da ønsket å ha en eldre keiser med tanke på den nylige ødeleggelsen av Wus allierte Shu Han av Cao Weii 263. Hào viste seg derimot å være et dårlig valg på grunn av sin råskap, ekstravaganse og manglende evne til å løse innenrikssaker, og Wu ble endelig erobret av det nye Jìn-dynastiet, erklært av Sima Yan etter han hadde styrtet den siste Cao Wei-keiseren i 265, i 280, noe som ble slutten på de tre rikers tid.

  1. Yuánxīng (もときょう) 264–265
  2. Gānlù (甘露かんろ) 265–266
  3. Baǒdǐng (たからかなえ) 266–269
  4. Jiànhéng (けん衡) 269–271
  5. Fènghuáng (鳳凰ほうおう) 272–274
  6. Tiāncè (てんさつ) 275–276
  7. Tiānxǐ (てん璽) 276
  8. Tiānjì (てん) 277–280

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger  孫吳そんご皇帝こうてい
Keiser av Sun Wu

264280
Etterfølger
Sima Yan
(Som keiser av Jìn)