Troy Davis
| Troy Davis | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. okt. 1968[1] Butts County | ||
| Død | 21. sep. 2011[1] (42 år) Jackson giftsprøyte | ||
| Beskjeftigelse | Trener | ||
| Utdannet ved | Windsor Forest High School | ||
| Nasjonalitet | USA[2] | ||
| Dømt for | Mord | ||
Troy Davis (født 9. oktober 1968 i Savannah i Georgia i USA, død 21. september 2011 i Jackson i Georgia i USA) ble den 19. august 1989 dømt for mordet på politimannen Mark MacPhail i Savannah, Georgia og henrettet 22 år senere.[3]
Detaljene
[rediger | rediger kilde]Politimannen Mark MacPhail jobbet som sikkerhetsvakt på en restaurant da han grep inn i en krangel mellom flere menn på en parkeringsplass i nærheten. Han ble skutt i hjerte og ansikt uten å ha rukket å trekke sin egen pistol. MacPhail, som var 27 år gammel, var sønn av en oberst i det amerikanske militæret, gift, hadde en 2 år gammel datter og en nyfødt sønn. Han hadde begynt i Savannah Police Department i 1986 etter seks år i militæret.
En av mennene i kranglen, Sylvester Coles, gikk til politiet og hevdet at Davis var innblandet i drapet på MacPhail, og Davis ble pågrepet fire dager senere. Under rettssaken mot ham i 1991 var det mange vitner som uttalte at de hadde sett ham skyte MacPhail. To andre vitnet om at han hadde tilstått drapet for dem. Drapsvåpenet ble aldri funnet, og ingen fysiske bevis knyttet ham til mordet. Gjennom sin anke og etterfølgende klager, opprettholdt Davis sin uskyld. Han ble dømt til døden i august 1991. Mange klagesaker i statlige og føderale domstoler fulgte.
Davis og hans advokater hevdet at den rasemessige sammensetningen av juryen og dårlig forsvar fra tidligere advokater hadde påvirket hans rett til en rettferdig rettergang. Syv av de opprinnelige ni øyenvitnene som hadde knyttet Davis til drapet, trakk hele eller deler av sine vitnesbyrd fra den første rettssaken. Flere uttalte at de hadde følt seg presset av politiet til å implisere Davis i mordet på MacPhail. Nye vitner impliserte i stedet Sylvester Coles i mordet. Davis ble sittende på dødscelle gjennom alle påfølgende klager og ankesaker.
I mai 2011 ba Amnesty International om at dødsdommen måtte gjøres om. Den 17. september 2011 hadde over 660 000 mennesker undertegnet begjæringen om benådning, deriblant pave Benedikt XVI, erkebiskopen av Atlanta, William Sessions (tidligere leder for FBI), tidligere president Jimmy Carter, Harry Belafonte, søster Helen Prejean foratterinne av «Dead Man Walking», og skuespilleren Mike Farrell, flere representanter for det europeiske parlamentet og erkebiskop Desmond Tutu. Den 7. september 2011 ble datoen for henrettelsen fastsatt til 21. september 2011 etter at den allerede var blitt utsatt tre ganger.
Amnesty International og andre organisasjoner som National Association for Advancement of Colored People tok opp saken og ba om en ny gjennomgang. Amnesty Norge aksjonerte utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo.
Etter at Davis hadde uttømt sine ankemuligheter og USAs høyesterett hadde avslått en anmodning om utsettelse av henrettelsen, ble han drept ved en giftinnsprøytning i Georgia Diagnostic and Classification State Prison. Han fastholdt sin uskyld til siste slutt.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Associated Press (22. september 2011). «Ga. executes Davis, who drew legions of supporters but found no court to throw out conviction» (på engelsk). Washington Post. Besøkt 22. september 2011.[død lenke]
- ^ Associated Press (22. september 2011). «Troy Davis maintains innocence in final words» (på engelsk). Yahoo!. Besøkt 22. september 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «What is the Troy Davis case?» (på engelsk). Legalcases.info. Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 22. september 2011.