(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Tsai Ing-wen – Wikipedia Hopp til innhold

Tsai Ing-wen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsai Ing-wen
蔡英文えいぶん
Født31. aug. 1956[1][2][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Zhongshan
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, universitetslærer (1984–2000), jurist Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Taipei Municipal Changan Elementary School (1962–1965)
Bei'an Junior High School (1968–1971)
Taipei Municipal Zhongshan Girls High School (1971–1974)
Taiwans nasjonale universitet (1974–1978) (akademisk grad: Bachelor of Laws)
Cornell Law School (1978–1980) (akademisk grad: LL.M.)
London School of Economics (1980–1984) (doktorgradsveileder: Michael J. Elliott, akademisk grad: dr.juris)[4]
Doktorgrads-
veileder		Michael J. Elliott[4]
FarTsai Chieh-sheng
SøskenTsai Ying-yang
PartiDemokratisk framskrittsparti (2004–)
NasjonalitetTaiwan
Utmerkelser
7 oppføringer
Quetzalordenen (2017) (deles ut av: Jimmy Morales)[5]
José Matías Delgado-ordenen (2017) (deles ut av: Salvador Sánchez Cerén)[5]
Francisco Morazán-ordenen (2016) (deles ut av: Juan Orlando Hernández)[5]
Storkors av Den nasjonale æres- og fortjenstorden (2018) (deles ut av: Jovenel Moïse)[6][5]
Belize-ordenen (2018) (deles ut av: Colville Norbert Young)[5]
Order of St Christopher and Nevis (2019) (deles ut av: Tapley Seaton)[5]
Order of the Five Volcanoes (2023) (deles ut av: Alejandro Giammattei)[7][8]
Nettstedenglish.president.gov.tw Rediger på Wikidata
President i Republikken Kina
20. mai 2016
VisepresidentChen Chien-jen
ForgjengerMa Ying-jeou
Leder i Det demokratiske framskrittsparti
28. mai 2014 –
ForgjengerSu Tseng-chang
20. mai 2008 – 14. januar 2012
ForgjengerFrank Hsieh (midlertidig)
EtterfølgerKiku Chen (midlertidig)
Visestatsminister i Republikken Kina
25. januar 2006 – 21. mai 2007
ForgjengerWu Rong-i
EtterfølgerChiou I-jen
Minister for samarbeid med Fastlands-Kina
20. mai 2000 – 20. mai 2004
ForgjengerSu Chi
EtterfølgerJoseph Wu
Signatur
Tsai Ing-wens signatur
Tsai Ing-wen på Commons

Tsai Ing-wen (kinesisk: 蔡英文えいぶん, Wade-Giles: Ts'ai Ing-wen, pinyin: Cài Yīngwén, taiwansk: Chhoà Eng-bûn; populært kalt Siao Ing (小しょう英えい), født 31. august 1956 i Fangshan i Pingtung fylke på Taiwan) er en taiwansk advokat og politiker. I 2008 ble hun valgt som leder i Demokratisk framskrittsparti, og etter et avbrudd gjenvalgt til samme verv i 2014. Hun var i 2012[9] og 2016 partiets presidentkandidat. Hun ble 16. januar 2016 valgt til president av Republikken Kina (Taiwan). Hun tiltrådte presidentskapet 20. mai 2016.[10][11]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Tsai Ing-wens far var hakka, moren var minnan og en bestemor kom fra det taiwanske urfolket paiwan.[12] Hun flyttet som 11-åring med familien fra fylket Pingtung til hovedstaden Taipei.

Etter studier ved det juridiske fakultet ved Taiwans nasjonale universitet (1978) tok hun mastergrad i USA ved Cornell University (1980) og avla doktorgrad ved London School of Economics and Political Science (1984).

Etter hjemkomsten til Taiwan underviste hun i rettsvitenskap ved Soochow-universitetet og Det nasjonale Chengchi-universitetet.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Fra 1993 var hun rådgiver for president Lee Teng-hui (Kuomintang) og var blant annet med på å utforme Lees «mellomstatlige forbindelser-doktrine».[12] Etter at partiet DPP fikk regjeringsmakten i 2000 ble Tsai utnevnt av president Chen Shui-bian til (partiløs) minister for fastlandskinesiske anliggender i regjeringen. I 2004 ble hun medlem av DPP og var i en kortere periode medlem av Det legislative Yuan. Deretter var hun vise statsminister under statsminister Su Tseng-chang, frem til regjeringen gikk av i 2007. Etter partiets nederlag ved presidentvalget i 2008 ble hun valgt til ny partileder for DPP.[trenger referanse]

I november 2010 var Tsai kandidat til vervet som borgermester i Ny-Taipei, men led nederlag for KMTs kandidat, Eric Chu.

Ved presidentvalget i 2012 tapte hun mot den sittende president, Ma Ying-jeou (KMT). Etter dette trakk hun seg fra vervet som DPP-leder.[trenger referanse]

Tsais etterfølger, partiveteranen Su Tseng-chang, ble imidlertid sterkt presset av kritikk fra partifeller som mente at han ikke gikk energisk nok inn for reformer av partiet.[trenger referanse] Etter solsikkebevegelsen tidlig i 2014 kunngjorde Tsai at hun på nytt stilte som kandidat som partileder. Su Tseng-chang og Hsieh Chang-ting omgjorde da sine planer om å stille til vervet.[trenger referanse] Den 25. mai 2014 vant Tsai valget, med 93 % av stemmene, mot sin eneste motkandidat Kuo Tai-lin. Dermed ble hun partiets leder for annen gang.

Den april 2015 ble hun nominert som DPPs kandidat til presidentvalget i 2016.[13][14] Hun ble valgt 16. januar 2016, for å tiltre presidentskapet 20. mai 2016.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tsai Ing wen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tsai-Ing-wen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030619, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tsai-ing-wen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ETtoday.net, «蔡英文えいぶん博論はくろん指導しどう老師ろうし超大ちょうだい咖　英國えいこく政府せいふ顧問こもん！比ひ爾なんじ蓋ぶた茲曾發はつ文ぶん悼念», verkets språk tradisjonell kinesisk, utgitt 22. september 2019, besøkt 22. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f english.president.gov.tw[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ tweet-ID 1398395452597227520[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ taiwaninfo.nat.gov.tw, besøkt 11. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ agn.gt[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Taiwan til valg i skyggen av storebror Kina NRK 13. januar 2012
  10. ^ «Taiwan's Tsai Ing-wen sworn in as first female president - BBC News». BBC News (på engelsk). 20. mai 2016. Besøkt 20. mai 2016. 
  11. ^ «Taiwan får Kina-kritisk president». VG. Besøkt 16. februar 2016. 
  12. ^ a b «Taiwan's first female leader, shy but steely Tsai Ing-wen - BBC News». BBC News (på engelsk). 16. januar 2016. Besøkt 21. mai 2016. 
  13. ^ «Tsai Ing-wen elected as DPP chair - Taipei Times». www.taipeitimes.com. Besøkt 21. mai 2016. 
  14. ^ «DPP nominates Tsai as 2016 candidate - Taipei Times». www.taipeitimes.com. Besøkt 21. mai 2016. 
  15. ^ «Taiwan får Kina-kritisk president». VG. Besøkt 21. mai 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Steven M. Goldstein, Chang Julian (red.): Presidential politics in Taiwan: the administration of Chen Shui-Bian. Signature books. Norwalk, Conn.: EastBridge, 2008. ISBN 978-1-59988-014-3


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tsai_Ing-wen&oldid=23264132»