(Translated by https://www.hiragana.jp/)
UBS – Wikipedia Hopp til innhold

UBS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
UBS
Org.formAksjeselskap
BransjeFinansielle tjenester, bankvesen, finanssektor, finansielle serviceaktiviteter, unntatt forsikring og pensjonsfinansiering
Etablert1854
Forgjenger(e)Swiss Bank Corporation, Union Bank of Switzerland
Eier(e)GIC Private Limited[1]
BlackRock[1]
Norges Bank[2]
Eierandel i
6 oppføringer
Airbus Group
Polybahn
Pennon Group
ODS Tower
Schloss Wolfsberg, Ermatingen
Wealthfront
HovedkontorZürich (Sveits)
LandSveits
Produkt(er)universal bank
StyrelederAxel A. Weber
Adm.dir.Sergio Ermotti (15. november 2011)
Daglig lederColm Kelleher
Omsetning34 563 000 000 USD (2022)[3]
Resultat7 630 000 000 USD (2022)[3]
Forvaltningskapital3 518 000 000 000 USD (30. juni 2020)[4]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
UBS
47°22′37″N 8°32′30″Ø

UBS er en sveitsisk bank og et finansselskap med hovedsete i Zürich og Basel, som spesielt er aktivt innenfor formuesforvaltning, investering og børsmegling. UBS er verdens største formuesforvalter. Banken oppstod i 1998 gjennom fusjonen av bankene Schweizerische Bankgesellschaft i Zürich og Schweizerischer Bankverein i Basel. Bankens forgjengere ble etablert på midten av 1800-tallet, og har gjennom sin historie overtatt og fusjonert med en rekke andre banker. UBS var opprinnelig en forkortelse for Union Bank of Switzerland.

I januar 1997 kom en ung nattevakt, Christoph Meili, over noen gamle protokoller som UBS hadde lagt til makulering. Han kikket i dem og oppdaget at det dreide seg om jødiske formuer fra Nazi-Tyskland som banken var i ferd med å tilegne seg, fordi familien til de jødiske kontoinnehaverne var utslettet. Det var nettopp fattet en lov som kriminaliserte ødeleggelse av bevismateriale for oppgjøret etter andre verdenskrig, så Meili tok med seg noe av materialet til et jødisk kultursenter i byen. UBS hevdet at det var snakk om «en beklagelig feiltakelse», men innrømmet å ha makulert mengder av dokumenter før Meilis avsløring. Materialet var angivelig gjennomsett av en historiker på huset, som ifølge bankens talsperson hadde funnet at papirene var uten betydning for den pågående debatten om holocaust. Historikeren som ikke hadde noen oversikt over hva som var makulert, skal ha blitt suspendert. Ifølge UBS tilhørte materialet Eidgenoessische Bank[5] som en gang var blant de største bankene i Sveits, i utstrakt samarbeid med Nazi-Tyskland. Da det tredje rike gikk under, kollapset også banken som ble overtatt av UBS i 1945.[6]

Meilis varsling bidro til å påskynde rettsprosessene rundt erstatning for jødiske tap i nazi-tiden. Men for Meili og familien hans fikk saken alvorlige konsekvenser. Han ble oppsagt fra vaktselskapet med virkning fra 30. april 1997,[7] og sveitsisk politi etterforsket ham for brudd på taushetsplikten, selv om UBS senere droppet anmeldelsen. Men familie og venner sluttet å hilse på ham, og han mottok drapstrusler. Meili er den første sveitsiske statsborger som har fått politisk asyl i USA. I 1998 gikk UBS og Credit Suisse med på betale $ 1,4 milliard til holocaust-overlevende og deres familier.[8] Han vendte siden tilbake til hjemlandet,[9] og har fortalt sin historie[10] som i 2018 ble vist i dokumentarfilmen Die Affäre Meili.[11]

I 2007 hadde banken 81 557 ansatte i 50 land. Over 30 000 av dem arbeidet i Amerika.

I 2022 kom den sveitsiske banken Credit Suisse i økonomiske vanskeligheter. Den sveitsiske regjeringen forhandlet frem en løsning der UBS overtar hele Credit Suisse.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]