(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Høyre- og venstrekjøring – Wikipedia Hopp til innhold

Høyre- og venstrekjøring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Venstrekjøring»)
Et skilt satt opp for å minne turister om venstrekjøring i Australia.

Bestemmelser om høyre- og venstrekjøring omhandler hvilken side av veien trafikken skal ferdes på, og sikrer at møtende kjøretøy holder til hver sin side av veien. Høyrekjøring, slik som i Norge, er mest utbredt i verden i dag. Omtrent 34 % av verdens befolkning kjører på venstre side av veien, mens 66 % har høyrekjøring. Målt i vegstrekninger er 28 % av verdens veier regulert for venstrekjøring, mens høyrekjøring gjelder på 72 % av veiene.

For jernbane er venstrekjøring litt mer utbredt enn for bil. Til sjøs og i lufta praktiseres høyrekjøring overalt.

Venstrekjøring gjelder for det meste i land som historisk eller kulturelt har tilknytning til Storbritannia, og de eneste landene i Europa med venstrekjøring i dag er Storbritannia, Irland, Kypros og Malta (men ikke Gibraltar). De er alle øyer, og det finnes derfor ingen landegrense (og ingen bro eller tunnel) i Europa med veksel. Sverige gikk som det siste kontinentale landet i Europa over til høyrekjøring 3. september 1967, deretter Island i 1968.

Grenser med veksel finnes imidlertid i Asia, Afrika og Sør-Amerika, hvor venstrekjøring finnes i en rekke tidligere britiske kolonier. Andre land er Japan og Thailand, samt Indonesia og Surinam, begge tidligere nederlandske kolonier, som hadde innført venstrekjøring før Nederland ble erobret av Napoleon.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Innledning

[rediger | rediger kilde]
Trafikkskilt som informerer om høyre­kjøring etter kryssing av riksgrensa fra Sverige over til Norge. Sverige skiftet fra venstre- til høyrekjøring 3. september 1967, også kalt «Dagen H» («Högertrafikomläggningen») i Sverige.
Foto: 1934

Mangel på skriftlige kilder gjør det vanskelig å fastslå kjøreregler før 1700-tallet. De første lovreguleringer kommer fra tidlig 1700-tallet, men det kan antas at det i flere land kun er en formell fastsettelse av gjeldende praksis. Det første sikre vitnesbyrd om lovfestet krav om valg av kjøreretning finnes i en svensk forordning om postvogner fra 1718. En engelsk lov fra 1756 påbød trafikken på London Bridge å holde til venstre, mens en forordning fra 1758 påbød lastevogner i København å holde til høyre[1].

Arkeologer har allikevel avdekket enkelte spor som kan fortelle oss litt om kjørevaner i tidligere tider. I 1998 ble det funnet en godt bevart vei inn til et romersk steinbrudd nær Swindon i England. Sporene i veien var mye dypere på den ene siden av veien enn på den andre, noe som kan skyldes at vognene kjørte tomme inn i steinbruddet og kom ut igjen fullastet med stein. Sporene tyder på at romerne, i hvert fall her, kjørte på venstre side av veien.[2]. En annen studie av veier i Pompeii i Italia og noen andre romerske byer tyder på at trafikken holdt mot høyre ved møte[3].

Mange[hvem?] mener at reisende på hest i eldre tider også red på venstre side av veien. Siden de fleste mennesker er høyrehendte ville ryttere holde i tømmene med venstre hånd for å ha høyre hånd fri til å hilse på venner eller forsvare seg med sverd mot fiender om nødvendig.

Sent på 1700-tallet fant et skifte sted i land som blant annet USA, når større vogner trukket av flere hester ble tatt i bruk i industrien. Vognene hadde ikke noe førersete, så føreren satt på bakerste hest til venstre og holdt pisken i høyre hånd. Det var da naturlig at føreren foretrakk at møtende trafikk passerte til venstre slik at han kunne være sikker på at vognhjulene gikk klar av motgående vogner. Dette oppnådde han ved å kjøre på høyre side av veien.

På de fleste tidlige motorkjøretøyer ble førersetet plassert i midten. Etter hvert begynte noen bilprodusenter å plassere det mot sentrum av veien for å hjelpe sjåføren med å holde avstand til møtende trafikk, mens andre produsenter plasserte førersetet på den andre siden, slik at sjåføren skulle kunne unngå å skade bilen mot vegger, hekker og andre hindringer i veikanten. Til slutt var det den første av disse idéene som vant.

Danmark og Norge

[rediger | rediger kilde]

Ingen sikre kilder finnes i dag om sidevalg i trafikk før 1700. Det kan bety at høyrekjøring ble praktisert før det ble formelt fastsatt i lov. Norge og Danmark var i union under samme konge, men hadde separat lovgivning. I Danmark ble høyrekjøring formelt fastslått ved dansk lovgivning 13. desember 1793. I Norge er den eldste kjente forordning om høyrekjøring gitt av veimester Lars Ingier i 1807, skjønt det knapt var landeveier i Norge på den tiden som tillot to vogner å møtes side ved side. Forordningen gjaldt bare i Akershuus, Kristians og Smålenene amter, (senere Akershus, Hedmark og Østfold fylker). Høyreregelen ble for hele Norges del bekreftet i veiloven av 1824.

Sverige og Finland

[rediger | rediger kilde]

I Sverige fastsatte en kongelig forordning i 1718[4] at postvogner skulle holde til høyre ved møte langs veien. Forordningen ble endret av ukjent årsak i 1734 etter kun 16 år, og venstrekjøring fastsatt[5]. Det kan tyde på at venstrekjøring ble praktisert før 1718. Forordningen opphørte å gjelde i 1868, og frem til 1916, da venstrekjøring igjen ble fastsatt i en forordning, gjaldt venstrekjøring ved hevd. Høyrekjøring ble innført fra 3. september 1967 («Dagen H»).

Finland inngikk som en del av kongedømmet Sverige siden middelalderen. Finland fulgte da samme praksis som Sverige og hadde venstrekjøring. I 1809 ble Finland avstått til Russland, som tradisjonelt hadde høyrekjøring. Finland var et eget hertugdømme innen Russland og hadde noe selvstyre. Svensk lov fortsatte å gjelde, men 8. juni 1858 ble høyrekjøring innført.[5]

Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Britene holdt seg på venstre side. De hadde mindre vogner, og føreren satt som regel framme til høyre på vogna. Derfra kunne han bruke langpisken med høyre hånd uten at den rotet seg opp i lasten bak ham. Fra denne posisjonen, på høyre side av vogna, var det lettest å vurdere sikkerhetsmarginene til møtende trafikk ved å få dem til høyre for seg, altså holdt de seg på venstre side av veien. Land som etter hvert ble en del av det britiske imperiet adopterte også venstrekjøringsregelen, riktignok med noen få unntak. Canada, for eksempel, byttet etter hvert til høyrekjøring for å gjøre det enklere når de skulle krysse grensen til og fra USA.

Frankrike

[rediger | rediger kilde]

Politiske begivenheter i Frankrike hadde stor innflytelse på folks kjørevaner. Fram til revolusjonen i 1789 førte aristokratiet vognene sine på venstre side av veien, og tvang bøndene over på høyre side. Men da revolusjonen startet prøvde de desperat å skjule sin identitet ved å kjøre sammen med bøndene på høyre side. I 1794 hadde den franske regjeringen innført høyreregelen i Paris, og dette spredte seg videre til andre regioner etter hvert som Napoleon erobret nye områder.

Sentral- og Øst-Europa

[rediger | rediger kilde]

Landene i Europa som sto i mot Napoleon, holdt seg på venstre side av veien. Omleggingen til høyre side skjedde gradvis i flere land, slik at deler av landet hadde venstrekjøring og andre deler hadde høyrekjøring samtidig. I Nederland hadde Rotterdam venstrekjøring til 1917[6], mens resten av landet hadde høyrekjøring. Etter oppløsningen av keiserdømmet Østerrike-Ungarn, som hadde venstrekjøring, gikk de nye statene gradvis over til høyrekjøring. I Østerrike gikk Vorarlberg over i 1921,[7] Nord-Tirol i 1930, Kärnten og Øst-Tirol in 1935, og resten av landet i 1938.[8] I Romania hadde Transilvania, Banat og Bukovina venstrekjøring til 1919, mens Wallachia og Moldavia allerede hadde høyrekjøring. De delene av Polen som hadde hørt til det tyske riket og til Russland hadde høyrekjøring, mens den tidligere østerrikske del endret i løpet av 1920-tallet.[9] Kroatia og Slovenia skiftet til høyrekjøring da de ble innlemmet i Kongeriket Jugoslavia i 1918, mens Istria og Dalmatia allerede hadde høyrekjøring.[10] I Tsjekkoslovakia var endringen planlagt til å gjennomføres i 1939 og ble påskyndet av den tyske okkupasjonen.[11] Tilsvarende la Ungarn om i 1941. Den vestlige delen av Ukraina var inntil 1918 en del av Østerrike-Ungarn og hadde da venstrekjøring, mens det øvrige Ukraina var en del av Russland og hadde høyrekjøring.[trenger referanse]. I dag har hele Ukraina høyrekjøring.

Italia

[rediger | rediger kilde]

I Italia kunne hver provins fra og med 1901 fastsette sine egne trafikkregler, inklusive hvilken side av veien det skulle kjøres på. Baedeker reisehåndbok for 1903 omtaler variasjonene. Som eksempel hadde de nord-italienske provinsene Brescia, Como, Vicenza og Varese høyrekjøring, mens provinsene Lecco, Verona og Varese og byene Milano, Torino og Firenze hadde venstrekjøring. Roma hadde venstrekjøring, mens området rundt hadde høyrekjøring.[12]. I 1923 beordret Benito Mussolini all trafikk til å gå over til høyrekjøring.[13]

Portugal og Spania

[rediger | rediger kilde]

Portugal endret til høyrekjøring i 1928. Spania hadde både høyre- og venstrekjøring, lignende Italia, til 1924.

I 2023 er det bare fire land i Europa som har venstrekjøring; Storbritannia med Isle of Man og Kanaløyene, Irland, Kypros og Malta.

Samoa

[rediger | rediger kilde]

Samoa endret til venstrekjøring i 2009. Begrunnelsen var å gjøre det mer attraktivt å importere brukte biler fra New Zealand og Australia.

Land og territorier med venstrekjøring

[rediger | rediger kilde]
Rød farge viser land med høyrekjøring.
Blå farge viser land med venstrekjøring

Europa

[rediger | rediger kilde]

I dag

[rediger | rediger kilde]

Irland, Storbritannia med Kanaløyene og Isle of Man, Malta, Kypros,

Tidligere

[rediger | rediger kilde]
  • Bosnia-Herzegovina (til 1. desember 1918)[14]
  • Finland (til 8. juni 1858)
  • Frankrike (til 1792)[15]
  • Færøyene på øya Vágar (1. januar 1943 til 1. januar 1945)[16]
  • Gibraltar (til 16. juni 1929) [17]
  • Island (til 26. mai 1968)
  • Italia (til 1866). Høyrekjøring i hele Italia fra 20. oktober 1924: [18]
    • 1866–1910 regionvis omlegging i land-distriktene
    • Noen av de større byene inntil 20. oktober 1924
  • Kroatia (til 1. desember 1918)[14]
  • Deler av Polen:[19]
  • Portugal (til 1. juni 1928)[19]
  • Romania:
  • Slovakia (inntil 15. mars 1939)[20]
  • Slovenia, (til 1. desember 1918)[14]
  • Sverige (til 3. september 1967)
  • Deler av Spania inntil 1924:)[21]
    • Regionale forskjeller til 10. april 1924
    • (Madrid til september 1924)
  • Tsjekkia (til 1938/1939): [20]
    • Sudetenland inntil 10. oktober 1938
    • Øvrige Tsjekkia inntil 15. mars 1939
  • Ukraina
    • Vestre Ukraina til 1922
  • Ungarn (inntil 6. juli 1941 unntatt: Budapest inntil 9. november 1941) [22]
  • Østerrike: [23]
    • Wien: 12. juli 1852 til 18. september 1938
    • Vorarlberg: 1915 til 21. august 1921
    • Tirol (utenom Øst-Tirol): 1915 til 1. april 1930
    • Øst-Tirol: 1915 til 14. juni 1935
    • Kärnten: 1915 til 14. juni 1935
    • Steiermark: 1855 til 18. september 1938
    • Salzburg: 1854 til 1. april 1930 unntatt:
    • St. Johann im Pongau distrikt; (vest for elven Lend): 1915 til 1. april 1930
    • Zell am See distrikt : 1915 til 18. september 1938
    • Oberösterreich: 1915 til 18. september 1938
    • Niederösterreich. 1875 til 18. september 1938
    • Burgenland sørlige del: 1915 til 30. juni 1938
    • Burgenland nordlige del: 1915 til 18. september 1938

Afrika

[rediger | rediger kilde]

I dag

[rediger | rediger kilde]

Botswana, Kenya, Lesotho, Malawi, Mauritius, Mosambik, Namibia, Swaziland, St. Helena, Seychellene, Sør-Afrika, Tanzania, Uganda, Zambia, Zimbabwe

Tidligere

[rediger | rediger kilde]

Amerika

[rediger | rediger kilde]

I dag

[rediger | rediger kilde]

Anguilla, Antigua og Barbuda, Bahamas, Barbados, Bermuda, Caymanøyene, Falklandsøyene, De amerikanske Jomfruøyer, De britiske Jomfruøyer, Dominica, Grenada, Guyana, Jamaica, Montserrat, Saint Vincent og Grenadinene, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Surinam, Trinidad og Tobago, Turks- og Caicosøyene

Tidligere

[rediger | rediger kilde]
  • Argentina til 2. oktober 1944[24]
  • Belize til 1. oktober 1961[25]
  • Canada (øvrige Canada har alltid hatt høyrekjøring) [26]:
    • British Columbia: Innland til 15. juli 1920, kyst til 1. januar 1922
    • New Brunswick til 1. desember 1922
    • Nova Scotia til 15. april 1923
    • Prince Edward Island til 1 .mai 1924
    • Newfoundland til 2. januar 1947

Asia

[rediger | rediger kilde]

I dag

[rediger | rediger kilde]

Bangladesh, Bhutan, Brunei, Hongkong, India, Indonesia, Japan, Macao, Malaysia, Maldivene, Nepal, Pakistan, Papua Ny-Guinea, Singapore, Sri Lanka, Thailand, Øst-Timor

Tidligere

[rediger | rediger kilde]

Australia og Oceania

[rediger | rediger kilde]

Australia, Christmasøya, Cookøyene, Fiji, Kiribati, Nauru, New Zealand, Niue, Norfolkøya, Papua Ny-Guinea, Pitcairnøyene, Salomonøyene, Samoa, Tokelau (New Zealand), Tonga, Tuvalu

Jernbane

[rediger | rediger kilde]
  Høyrekjøring på jernbane
  Venstrekjøring på jernbane
  Ingen jernbaner eller kun enkeltspor

I de fleste land kjører togtrafikken på samme side som veitrafikken. I en del land er det venstrekjøring på jernbane og høyrekjøring på vei. I Europa gjelder dette Belgia, Frankrike, Italia, Monaco, Portugal, Slovenia, Sverige og Sveits. Trikker opererer vanligvis på samme side som veitrafikken på grunn av seksjoner langs veier. I Storbritannia og Irland er det venstrekjøring på jernbane og vei. Dette gjelder dobbeltspor. På enkeltspor kan tog møtes på valgfri måte. Norge og Danmark har høyrekjøring og må bytte side nær grensen til Sverige. Mellom Sverige og Norge går kun enkeltspor, så det er ikke noe problem, men en bro har blitt bygget for å bytte side i Malmö nær grensen mellom Sverige og Danmark. Det er mange broer ved grensene mellom høyre- og venstrekjøring i Europa, og de ligger på et egnet sted, ofte et stykke fra grensen.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Herzfeld, Andreas: Die Geschichte der deutschen Kennzeicen, Deutsche Gesellshaft für Flaggenkunde e.V. 2010 ISBN 978-39-35131-11-7
  • Hvidt, Kristian: Færdselsreglernes historie 1-3 i Dansk Vejtidsskrift nr 2[2],nr 3[3],nr 4[4]/1991
  • Kincaird, Peter: The Rule of the Road. An International Guide to History and Practice, Greenwood Press 1986 ISBN 0-313-25249-1
  • Lay, Maxwell Gordon: Ways of the World: A History of the World's Roads and the Vehicles that Used Them Rutger's University Press, 1992 ISBN 978-0813-517-58-2 Reprint 1999 ISBN 978 0813-526-91-1
  • Parker, Neil/Weeks, John: Registration Plates of the World, Europlate 2004 ISBN 0-950-27357-0 [5]
  • Rønning, Axel: Trafikkreglenes historie i Norsk vegtidsskrift nr 11/1957 [6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://denstoredanske.lex.dk/f%C3%A6rdselsretning
  2. ^ Which side of the road do they drive on? (Brian Lucas)
  3. ^ Poehler, Eric E. (2017). The Traffic System of Pompeii. New York: Oxford University Press
  4. ^ Kongl Maj:ts Førordning angående Postväsendets och Gästgifveriernas sammanfogande 1718
  5. ^ a b "Høgertrafik i Sverige och Finland"
  6. ^ «De geschiedenis van het linksrijden». Engelfriet.net. Besøkt 14. mai 2014. 
  7. ^ Vasold, Manfred (2010). «Obacht! Linksverkehr» (PDF). Kultur & Technik. 
  8. ^ «1938 wechselte man nicht nur die Straßenseite – ARGUS Steiermark – DIE RADLOBBY». graz.radln.net. Arkivert fra originalen 4. april 2019. Besøkt 4. april 2019. 
  9. ^ «Krakowska Komunikacja Miejska – autobusy, tramwaje i krakowskie inwestycje drogowe – History of the Cracow tram network». Komunikacja.krakow.eurocity.pl. 3. mars 2006. Arkivert fra originalen 16. mai 2006. Besøkt 11. mai 2009. 
  10. ^ Baedeker, Karl (1900). «Austria, including Hungary, Transylvania, Dalmatia and Bosnia». s. xiii–xiv. «In Styria, Upper and Lower Austria, Salzburg, Carniola, Croatia, and Hungary we keep to the left, and pass to the right in overtaking; in Carinthia, Tyrol, and the Austrian Littoral (Adriatic coast: Trieste, Gorizia and Gradisca, Istria and Dalmatia) we keep to the right and overtake to the left. Troops on the march always keep to the right side of the road, so in whatever part of the Empire you meet them, keep to the left.» 
  11. ^ «Seventy-five years of driving on the right». Radio Prague. 18. mars 2014. 
  12. ^ McManus, Chris (2002). Right Hand Left Hand: the origins of asymmetry in brains, bodies, atoms, and cultures. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. s. 247. ISBN 0-674-00953-3. Besøkt 5. november 2019. 
  13. ^ Biocca, Dario (24. juli 2011). «Quando l' Italia si buttò a destra». la Repubblica (på italiensk). Besøkt 4. november 2019. 
  14. ^ a b c Kincaid (1986) side 185
  15. ^ Johanna Greil: Linksverkehr: Wenn alles andersrum läuft. In: Nachrichten aus Ostbayern. 1. Oktober 2018, auf idowa.de, abgerufen am 25. August 2019.
  16. ^ Kincaid (1986) side 96
  17. ^ Kincaid (1986) side 109
  18. ^ Kincaid (1986) side 125
  19. ^ a b Kincaid (1986) side 151
  20. ^ a b Kincaid (1986) side 89
  21. ^ The News International 27. oktober 2020[1][død lenke]l
  22. ^ Kincaid (1986) side 114-115
  23. ^ Kincaid (1986) side 47
  24. ^ Kincaid (1986) side 34
  25. ^ Kincaid (1986) side 50
  26. ^ Kincaid (1986) side 60
  27. ^ Kincaid (1986) side 145
  28. ^ Kincaid (1986) side 179
  29. ^ Kincaid (1986) side 99
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Høyre-_og_venstrekjøring&oldid=24751319»