Versett
Versett (også versetto) er korte musikkstykker, vanligvis spilt på orgel i liturgiske stykker, eksempelvis salmer eller magnificat, der de fungerer som alternativ til sungne vers (alternatim-praksis).
Versettene kan spores tilbake til 1400-tallets begynnelse og hadde sin blomstringstid i perioden 1500- og 1700-tallet. Opprinnelig dreide det seg om cantus firmus-bundne koralbearbeidelser av verset, senere endret formen seg, og på 1700-tallet dominerte cantus-firmus-fri versetter. Likevel var versettene fremdeles toneart-bundne mellomspill, vanligvis en fuge, eller på grunn av den begrensede varigheten, en fugeeksposisjon med sluttkadens.
Av versett-komponister kan nevnes Antonio Valente, Domenico Zipoli, Georg Muffat (72 Versetl sammt 12 Toccaten), Franz Xaver Murschhauser, Wolfgang Amadeus Mozart (Zwei kleine Fugen bzw. Versetten, KV 154a) og noen franske komponister fra 1800-tallet, som Louis Lefébure-Wély, Léon Boëllmann og César Franck.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Guido Adler: Handbuch der Musikgeschichte. Bind. 2. ettertrykk d. 2.opplag, Berlin-Wilmersdorf, dtv München, 3. opplag 1980, ISBN 3-423-04040-8. s. 542.
- Carl Dahlhaus, Hans Heinrich Eggebrecht (red.): Brockhaus Riemann Musiklexikon. Bind. 4, Schott, Mainz / Piper, München, 3. opplag 1989, ISBN 3-7957-8304-6, s. 297.
- Viktor Lukas: Reclams Orgelmusikführer. Philipp Reclam jun., Stuttgart, 4. opplag 1979. ISBN 3-15-008880-1, s. 358.