Viktor Kingissepp
| Viktor Kingissepp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mars 1888[1][2] Kaarma kommune | ||
| Død | 4. mai 1922 (34 år) Tallinn[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær | ||
| Utdannet ved | juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Barn | Sergei Kingissepp | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Estlands kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Estland | ||
| Medlem av | Den allrussiske sentrale eksekutivkomité | ||
Viktor Kingissepp (født 12. mars (24. mars) 1888 i Kaarma på Ösel, herettet 4. mai 1922 i Tallinn) var en politiker og partileder for Estlands kommunistiske parti.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kingissepp var sønn av en fabrikkarbeider. Han gjennomgikk gymnasiet i Kuressaare og var i skoletiden delaktig i hemmelige litterære sirkler med fokus på marxismen.[trenger referanse] I 1906 påbegynte han sine studier i matematikk og fysikk ved Statsuniversitetet i St. Petersburg. Han tilhørte det russiske sosialdemokratiske partis estiske avdeling i St. Petersburg. I en mellomperiode bodde han i Moskva, før han i 1910 fortsatte sin utdannelse i Petersburg, denne gang studerte han romanske og germanske språk.
Kommunistleder
[rediger | rediger kilde]Kingissepp var en av sentralskikkelsene under oktoberrevolusjonen i 1917 i Estland.[trenger referanse] Det estiske revolusjonære rådet (estisk: Eestimaa Sõja-Revolutsioonikomitee) i Tallinn, som Kingissepp var nestleder for, utropte seg som Estlands nye makthavere, avsatte guvernementkommissæren Jaan Poska og oppløste parlamentet.
Dette ble en parentes, ettersom andre partier hadde til hensikt å erklære Estlands uavhengighet fra Russland. Selvstendighetserklæringen kom den 24. februar 1918, hvorpå Konstantin Päts ble regjeringssjef. Kingissepp satte seg i ledelsen av motstanden mot den nye regjeringen i mars måned.
Han flyktet tilbake til Petrograd etter at Estland ble okkupert av den tyske hær. Han sluttet seg til Tsjekaen, og i august 1918 arresterte han Fanny Kaplan, som hadde skutt og forsøkt å drept Vladimir Lenin.
Kingissepp returnerte til Estland i november 1918. Da var Estlands kommunistparti blitt forbudt, hvorpå kommunistene virket under Kominterns estiske avdeling i 1920-årene. Kingissepp var den som stod for den hemmelige organisering av den estiske kommunismen.[trenger referanse] Han ledet partiets første kongress i november 1920.
Kingissepp ble arrestert på sitt skjulested av det estlandske sikkerhetspolitiet Kaitsepolitseiamet den 3. mai 1922, etter en større demonstrasjon i Tallinn. Han ble henrettet like etter, uten rettegang, anklaget for forræderi. Liket ble senket i havet.
Hans sønn Sergei Kingissepp virket senere i NKVD, men døde under evakueringen av Tallinn i 1941.
Oppkallinger
[rediger | rediger kilde]Den bolsjevikrussiske regjeringen omdøpte byen Jamburg til Kingisepp for å hedre ham. En rekke estiske gater fikk en Kingissepp-gate. I sovjettiden etter andre verdenskrig fikk i 1952 også byen Kuressaare, nær hans fødeby, nytt navn etter ham, Kingissepa, men fikk tilbake sitt gamle navn i 1988.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Estonian biographical database, Estonian biographical database ID 1257, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118978500, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]