Viktor Niitsoo
| Viktor Niitsoo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mars 1952 (72 år)Kuressaare | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dissident, historiker, arkitekt, offentlig tjenestemann | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet (1988–1995) Fedrelandsunionen (1995–1997) | ||
| Nasjonalitet | Estland Sovjetunionen | ||
Viktor Niitsoo (født 1952) er en estisk politiker, offentlig tjenestemann og dissident fra sovjettiden.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han studerte arkitektur ved Tallinns tekniske skole for bygningsteknikk og mekanikk, senere også historie ved Universitetet i Tartu. Han hadde tekniske stillinger på offentlige arbeider.[1][2]
I 1977 gikk han inn i den estiske motstandsbevegelsen. Han begynte å samle informasjon om menneskerettighetsbrudd og spre illegale blader og litteratur (samizdat). Han undertegnet flere protestbrev. I 1980 ble han arrestert av KGB.[1][3][4][5] Han satt to år i fangeleir i Perm før han ble sendt i to års indre eksil i Kolyma. I 1984 vendte han tilbake til Estland, men med yrkesforbud, meldeplikt og portforbud om natten. Han klarte likevel å bistå motstandsbevegelsen.[1]
I 1988 var han blant grunnleggerne av Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet (ERSP), som samlet mange dissidenter. Lagle Parek ble leder, og Niitsoo ble nestleder. I 1990 ble han valgt inn iDen estiske kongressen og Den estiske komiteen, som utfordret de sovjetiske statsorganenes legitimitet.[1]
Da Estland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991, ble Niitsoo medlem av Estlands grunnlovsgivende forsamling. Ved de første frie valgene i 1992 ble han valgt inn i Riigikogu (Riksdagen). Han var leder for ERSPs riksdagsgruppe fra 1993 til 1995.[1][6] Han ble ikke gjenvalgt til Riigikogu i 1995, men møtte som vara fra 1996 til 1999. Han ble ekskludert fra Fedrelandsunionen i 1997.[6][7]
Fra 2000 til han ble pensjonist i 2012, arbeidet Niitsoo med internkontroll og revisjon i den estiske staten. Som historiker har Niitsoo forsket på motstanden mot Sovjetunionens okkupasjon av Estland.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Niitsoo, Viktor. «Curriculum Vitae» (på engelsk). Academia. Besøkt 25. april 2021.
- ^ Karu, Ülo og Hint, Endla (1992). Kes on kes Eesti poliitikas 1988–1992 (på estisk). Eesti Entsüklopeediakirjastus. s. 42. ISBN 5-89900-023-6.
- ^ «Stramt grep». Bergens Arbeiderblad. NTB-UPI: 12.
- ^ Hellberg, Lars (9. desember 1980). «Sovjetisk razzia i Estland». Aftenposten (morgen utg.): 8.
- ^ Hellberg, Lars (23. april 1981). «Kritiker for retten i Estland». Aftenposten (aften utg.): 6.
- ^ a b Mõttus, Aaro m.fl. (red.) (2004). «Riigikogu liikmed fraktsioonides». Riigikogu VII, VIII ja IX koosseis. Statistikat ja kommentaare (PDF) (på estisk). Tallinn: Riigikogu. s. 71. ISBN 9985-9246-9-X.
- ^ Paet, Urmas (7. desember 1997). «Viktor Niitsoo arvati Isamaaliidust välja». Postimees (på estisk). Besøkt 25. april 2021.