Vraket utenfor Domkirkeodden
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Vraket utenfor Domkirkeodden er karakterisert som et enestående arkeologisk funn[1] av en innlandsfarkost i vannet fra senmiddelalderen utenfor Domkirkeodden i Hamar. To dykkere fra Mjøsen Dykkerklubb som kom lengre ut i vannet på større dybde enn vanlig, oppdaget restene av en gammel trebåt i mudderet den 5. oktober 2006.
Dykkerne tok kontakt med Mjøssamlingene og varslet styreleder Arne Julsrud Berg om funnet som foreløpige ble holdt hemmelig fram til mai 2007. Først i det undersøkelsene hadde funnet sted og dateringen av trerester fra vraket var blitt bekreftet ble funnet avslørt for offentligheten.
Båtvraket utenfor Domkirkeodden er trolig fra perioden 1470 til 1570 som har hatt en last med kalkstein fra formodentlig steinbruddene i Furuberget. Undersøkelsene av vraket, som er godt bevart etter 500 år under vannet, tyder på en ny båttype som ikke var sett før på Mjøsa. Det har tynne bordganger og spanter som på farkoster fra vikingtiden og middelalderen i motsetning til båter som føringsbåter i nyere tid.
Størrelsen på båten som trolig er på mellom 6 og 10 meter, antakelig er av type seksring eller åttring. Det vil si at den har hatt plass for 3 eller 4 roere. Formen på båten er lik båttypen oselver, som er en lang og smal skarpseiler, og som også kan roes. Utmålingen alene av spantene og baugen var på mer enn fem meter. Konstruksjonen på båten tyder dessuten på at det har hatt opphav i middelalderen, med treplugger som festet sammen spantene med bordgangene i stedet for spiker som på nyere farkoster av samme størrelse.
Hvordan båten sank er ikke kjent, men muligens hadde steinlasten forskjøvet seg ved lossingen utenfor Domkirkeodden. Lasten som bestod av kalkstein var sannsynligvis ment for byggingen av den østre ringmuren for Bispegården på annen halvdel av 1400-tallet. Etter den ni meter høye ringmuren var reist, ble en ny fløy oppført for kjøkkenet med ildstedene langs muren på innsiden.
Norsk Sjøfartsmuseum overtok forvaltningsansvaret for det sårbare båtvraket, og planer om en hevning og restaurasjon er blitt diskutert.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sæther, Tor (1995): Hamar i middelalderen. ISBN 82-91326-02-9