(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Wilhelm Conrad Röntgen – Wikipedia Hopp til innhold

Wilhelm Conrad Röntgen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Wilhelm Röntgen»)
Wilhelm Conrad Röntgen
Født27. mars 1845[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lennep (Kongeriket Preussen, Det tyske forbund)[5][6]
Død10. feb. 1923[1][2][7][4]Rediger på Wikidata (77 år)
München (Weimarrepublikken)[8][6][9]
BeskjeftigelseFysiker, professor, ingeniør, forsker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich (18651868) (studieretning: maskinteknikk)[10]
Universitetet i Zürich (akademisk grad: ph.d.)
Universitetet i Utrecht
Universität Straßburg (1872–) (akademisk grad: professor)
Ludwig-Maximilians-Universität München
Doktorgrads-
veileder
August Kundt (first doctoral advisor)
Gustav Zeuner (second doctoral advisor)[11]
EktefelleBertha Röntgen (1872–) (bryllupssted: Apeldoorn)
NasjonalitetWeimarrepublikken (1918–)
Det tyske keiserrike (18881918)
Kongeriket Preussen (–1848)
GravlagtAlter Friedhof Gießen, Friedhofskapelle
Medlem av
8 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Kungliga Vetenskapsakademien
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1907–)
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Académie nationale de médecine
Physikalisch-medizinische Gesellschaft zu Würzburg (1870–)
Accademia delle Scienze di Torino (1903–)[6]
Utmerkelser
15 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1901)[12][13]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Elliott Cresson-medaljen (1898)[14][15]
Helmholtz-medaljen (1918)
Rumfordmedaljen (1896)[16]
Matteucci-medaljen (1896)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1901)
Æresborgerskap (1909) (deles ut av: Weilheim in Oberbayern)
Barnard-medaljen (1900)[17]
Königlicher Kronen-Orden 2. Klasse mit dem Stern
Iron Cross on white ribbon
Luitpold Medal of Bavaria
Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden
Kommandør av Italias kroneorden
Den bayerske krones fortjenstorden
Arbeidssted
6 oppføringer
Ludwig-Maximilians-Universität München (19001920)
Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (1888–) (utnevnt av: Luitpold av Bayern, forrige: Friedrich Kohlrausch)
Universitetet i Giessen (1879–)
Universität Straßburg
Universitetet i Hohenheim (1875–)
Universitetet i Zürich
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
studenter
6 oppføringer
Abram Ioffe (1905)[18]
Ernst Wagner (1903)[19]
Herman March (1911)[20]
Rudolf Ladenburg (1906)
Emil Silbernagel[21]
John Patrick Donaghey[21]
Kjent forRøntgenstråling
Signatur
Wilhelm Conrad Röntgens signatur

Nobelprisen i fysikk
1901

Wilhelm Conrad Röntgen (født 27. mars 1845 i Lennep som nå er del av Remscheid i Tyskland, død 10. februar 1923 i München) var en tysk fysiker og vitenskapsmann ved universitetet i Würzburg, som oppdaget det som etter ham er blitt kjent som røntgenstråler.

Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1901.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i en landsby litt øst for Düsseldorf, men hans mor Charlotte Constance var nederlandsk, og da Röntgen var tre år, flyttet hele familien til Apeldoorn i Nederland, der han vokste opp. Han var et skolelys, men da han gikk ut fra den tekniske høyskole i Utrecht som nittenåring, fikk han dårlig karakter i ett fag – nemlig fysikk, rett og slett zeer slecht («svært dårlig»). Kort tid etter ble han utvist fra skolen etter at en medelev hadde tegnet en karikatur av en upopulær lærer på tavlen, og Röntgen ikke ville si hvem den skyldige var. Dermed var muligheten for en universitetsutdannelse utelukket, inntil en venn av familien fortalte dem at Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich opptok studenter uten formelle papirer, såfremt de bestod en opptaksprøve. I november 1865 begynte Röntgen sine studier ved skolen.[22]

I 1875 ble han professor i fysikk i Hohenheim, fra 1876 i Straßburg, fra 1879 i Gießen, fra 1888 i Würzburg og endelig fra 1900 til 1920 i München.

Han beskjeftiget seg med krystallografi, termodynamikk og elektrodynamikk.

Mens han eksperimenterte med elektrisitet, oppdaget han den 8. november 1895 en ny form for stråling som han kalte «X-stråler», siden de var ukjente. På engelsk kalles de fremdeles X-rays, men på noen språk, som tysk og skandinavisk, brukes betegnelsen «røntgenstråling», enda Röntgen selv ikke ønsket navnet sitt i betegnelsen for strålingen. Det hele startet med hans forskning på katodestråler, dvs. elektriske utladninger i glassrør som inneholder fortynnet gass. Også Thomas Alva Edison og Kristian Birkeland var opptatt av dette; Birkeland la grunnlaget for sine teorier om nordlys ved hjelp av slik forskning. Röntgen på sin side eksperimenterte en kveld i et mørklagt rom med et katoderør som var pakket inn i svart papp. En plate med barium platinocyanid som lå bordet ved siden av, blusset med luminescens hver gang det kom en utladning i katoderøret. Bare bly og platina var ugjennomtrengelige for de uforklarlige strålene. Röntgen la merke til at holdt han hånden sin mellom røret og platen, kunne han se håndknoklene sine. Han studerte fenomenet i syv uker hvor han både spiste og sov i laboratoriet. Så ba han sin kone Anne Bertha om å legge hånden over en fotografisk plate. Etter bestråling med katoderøret i et kvarter, så man etter fremkalling av platen Anne Berthas hånd, knoklene inni dem og de to ringene på ringfingeren hennes.[23]

Det første røntgenrøret ble fremstilt i Stützerbach i Thüringen etter Röntgens anvisninger.

Röntgen dro motvillig til Stockholm for å motta prisen sin, den første nobelpris noensinne i fysikk. Nobelforedraget ville han imidlertid ikke holde, for han stod fast på at dette jo var «gammelt nytt». Han ville av moralske grunner heller ikke ta patent på sin oppfinnelse og tjene penger på den, så Thomas Edison grep sjansen i stedet og sikret seg patentet på Röntgens oppfinnelse.[24]

Grunnstoffet røntgenium, oppdaget lenge etter hans død, er oppkalt etter ham.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 4017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Wilhelm RÖNTGEN, National Academy of Medicine (France) member ID 3148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID wilhelm-conrad-rontgen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Base biographique, oppført som Wilhelm Conrad Roentgen, BIU Santé person ID 10915[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рентген Вильгельм Конрад, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.library.ethz.ch, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1901», verkets språk engelsk, besøkt 3. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.fi.edu, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ spectatorarchive.library.columbia.edu[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Arnulf Skjennald: «Fra X-stråler til computere», P-akademiet, bind XXVIII (s. 163), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-151-3
  23. ^ Arnulf Skjennald: «Fra X-stråler til computere», P-akademiet, bind XXVIII (s. 166)
  24. ^ Arnulf Skjennald: «Fra X-stråler til computere», P-akademiet, bind XXVIII (s. 168)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]