aluminium

Norsk

Substantiv

Aluminium (1)

aluminium m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Al; lett, sølvaktig metall, brukes bl.a. i emballasje og flykropper (legeringer)

   Stoffet er et metall, og har atomnummer 13.

Etymologi

Nydannet av latin alunem («alun»).

Avledede termer

• aluminiumsfolie

Grammatikk

Bøyning (regelrett hankjønn eller intetkjønn, utellelig)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) aluminium	aluminiumen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
(eit/et) aluminium	aluminiumet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

grunnstoff

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: aluminium en(en), aluminum en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: aluminium fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: aluminio es(es) svensk: aluminium sv(sv) tysk: Aluminium de(de)

Referanser

• «aluminium» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «aluminium» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Fransk

Substantiv

aluminium m (flertall aluminiums)

1. (grunnstoff, utellelig) aluminium.

Uttale

IPA: /a.ly.mi.njɔm/

SAMPA: /a.ly.mi.njOm/

Lyd (Frankrike, Paris)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).