epoke

Norsk

Substantiv

epoke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Tidsrom, adskilt fra andre epoker ved gitte trekk.
2. (geologi) tidsavsnitt i jordens historie, tidsalder på mellom 12000 år og 50 millioner år; hver epoke er en del av en periode

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

• tidsepoke

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein epoke	epoken	epokar	epokane	(nynorsk)
epoke	epoken	epoker	epokene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

engelsk: epoch en(en) esperanto: epoko eo(eo)

interlingua: epocha ia(ia) svensk: epok sv(sv)

Referanser

• «epoke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «epoke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Eksterne lenker

Wikipedia på bokmål: Epoke (geologi) og Wikipedia på nynorsk: Epoke – leksikonoppføringer