grense

Norsk

Substantiv

grense m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Tenkt linje mellom to politiske eller geografiske områder.

   Dette er grensa mellom Tyskland og Polen.

2. (overført) En tenkt linje om hva som er akseptabelt for noe; øvre toleranse for noe.
3. (matematikk) En verdi i en ordnet mengde som er større enn eller mindre enn samtlige elementer i en gitt delmengde.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei grense	grensa	grenser	grensene	(bokmål/nynorsk)
grense	grensen	grenser	grensene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tenkt linje mellom politiske/geografiske områder

dansk: grænse da(da) c engelsk: border en(en), boundary en(en) finsk: raja fi(fi) fransk: frontière fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: gräns sv(sv) c tysk: Grenze de(de) f

tenkt linje om hva som er akseptabelt

engelsk: limit en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: limite fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: gräns sv(sv) c tysk: Grenze de(de) f, Limit de(de) m, Beschränkung de(de) f

matematisk: Verdi i ordnet mengde

engelsk: limit en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: limite fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: gräns sv(sv) c tysk: Grenzwert de(de) m, Limes de(de) m

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

esperanto: limo eo(eo)

interlingua: limite ia(ia)

Avledede termer

• grenseland
• grenseverdi
• landegrense

Verb

grense (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (om to områder) Å befinne seg like ved siden av noe; ha sammenhengende grense (1) med.

   Tyskland grenser til Polen.

   Tyskland og Polen grenser til hverandre.

2. (overført) Være på kanten, være nær det å overskrive en sosial grense (2).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å grense, grensa	grensar	grensa	har grensa	grens, grense, grensa	grensande	grensast	(nynorsk)
å grense	grenser	grensa	har grensa	grens	grensende	grenses	(bokmål)
å grense	grenser	grenset	har grenset	grens	grensende	grenses	(bokmål/riksmål)

Se også

• grense til

Beslektede termer

• avgrense, avgrensning
• begrense, begrensning

Oversettelser

ha sammenhengende grense med

svensk: gränsa sv(sv)

være nær ved å overskrive en sosial grense

svensk: gränsa sv(sv)

Referanser

• «grense» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «grense» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).