halte

Norsk

Verb

halte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Gå slik at et av beina blir belastet så lite som mulig.

   Etter taklingen haltet han av banen.

2. Stemme dårlig, være inadekvat

   Sammenlikningen halter.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å halte, halta	haltar	halta	har halta	halt, halte, halta	haltande	haltast	(nynorsk)
å halte	halter	halta	har halta	halt	haltende	haltes	(bokmål)
å halte	halter	haltet	har haltet	halt	haltende	haltes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

belaste det ene beinet minst mulig

dansk: halte da(da) engelsk: limp en(en), hobble en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: boiter fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: halta sv(sv) tysk: hinken de(de), humpeln de(de)

stemme dårlig

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: halta sv(sv) tysk: hinken de(de)

Verb 2

1. bøyningsform av hale

Referanser

• «halte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «halte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.