kjennelse
- Se også: kjensle
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kjennelse m (bokmål), c (riksmål)
- (jus) Rettslig avgjørelse som ikke har med domsavsigelse å gjøre.
- Retten avsa kjennelse om varetekstfengsling for ytterligere 10 dager.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kjennelse | kjennelsen | kjennelser | kjennelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
rettslig avgjørelse
Referanser[rediger]
- «kjennelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kjennelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).